Terningkast 6: ROLF SØRENSEN: Reiser på finnskogen

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Gaidaros Forlag

DEL

Ja, slik sa han det, en av Finnskogens store personligheter, han Nitahå-jussi. Og vi skjønner han så godt. Vi har vel alle våre steder i naturen vi elsker og synes vi eier, om vi slett ikke har papir på det.

Den norske delen av Finnskogen ligger i Hedmark fylke, den svenske i Värmlands län. Før finnene kom, ble området kalt Tolvmilsskogen.

Hvorfor endte så mange finner opp her på 1600-tallet? Hvordan berget de livet i områder med snø og skog, kulde og med trusler både fra villdyr og fastboende?

Fotograf og illustratør Rolf Sørensen (født 1945) leter opp sporene etter den skogfinske kulturen og han har reist til alle årstider på kryss og tvers og forteller oss hva han fant.

Han har tatt bilder du knapt har sett maken til. De er som små eventyr i farger og motiv. Dertil er han en god skribent som gir innsikt og kunnskap om samspill mellom mennesker og natur på Finnskogen. I 1999 ble Sørensen innstilt til Nordisk Råds miljøvernpris.

På finnekulturmuseet i Torsby (like ved fins også en skitunnel!) kan en komme og bli med på guidede turer til gamle finnetorp, men det er lurt å fordype seg i Sørensens bok på forhånd.

Han har gått sine egne veier og skriver med stor kjærlighet om natur og folk, byggeskikk, og ikke minst om Finnskogens fabelaktige blomsterprakt og dyreliv. Bare hør hvordan han ordlegger seg om tranene: På gjørmete jorder, med rester av høststubb i strekk opp mot den mørke skogkanten, skrider store fugler med lange bein og gjør seg elegante. Herfra brer de seg innover i skogsmyrene for å danse en partner så myk at det kan gjøres avtale om egg, fødsel og oppdragelse på egen myr.

Danse en partner myk og få henne inn på egen myr, det er friskt ordlagt, Rolf Sørensen! Han har flere slik gode skildringer, med ord som gjør denne boken meget leseverdig.

I et skogfinsk gårdstun var det tre viktige hus som ikke fantes i bygdene, røykstua, badstua og ria. Riihi, ria eller rie er skogfinnenes tørke- og treskehus for svedjerugen. Det var bare ett kornslag som ble høstet i svedjemarkene, og det var rug. Ria lå ofte i utkanten av tunet, et stykke unna hovedhuset på grunn av brannfaren. Og her forteller han historien om Olof Tarvainen. "En dag när hans gumma stod och bakade och Olof befann sig i skogen, fattade pörtet (røykstua) och uthusen eld och brann ned till grunden. När Olof kom hem fanns bara rykande ruiner kvar och gumman satt på en sten och grät. – Men Olof bare skrattade och sa: Rahat kalliossa ja arjat mäktaan, som betydde: pengarna under stenhällan och boskapen i skogen. Ingenting å bry seg om, mente han. Hus kunne reises på nytt.

Og hus kunne de bygge, finnene. Når de kom og fant ut at forutsetningene var det beste for svedjebruk, reiste de ei slags kåte eller barskjul før de bygget mer permanente tømmerhus. Husene ble bygget ved hjelp av lafteteknikk, og den teknikken har tilflytt oss via disse innvandrerne. Opprinnelsesstedet til denne geniale måten å sette opp hus på, vet vi nå er Russland. Det ble tatt hensyn til at tømmer har opphav i levende materiale som etter døden gjennomgår stadige forandringer. Byggeprinsippets fundament er at tømmervekten holder huset relativt tett uansett krymping eller ekspansjon av stokkene gjennom vær og årstider, skriver Rolf Sørensen. Mose ble brukt i glipene. Furua var en klar favoritt fordi den sprekker mindre og er kompakt. I tillegg har furua allerede mye impregneringsoljer fra naturens side.

Jo, her er mengder av interessant stoff. Og svedjeteknikker får du lese om til overmål. Det var selve livsgrunnlaget for finsk bosetting. Hva det er? De hugget ned skog, lot det tørke og satte fyr på. I asken sådde de det eneste som kunne spire der, rug!

Kryssende interesser, utarming av jordsmonnet, rask klimaendring i form av den lille istid fra 1550 til rundt 1650, alt dette gjorde av skogfinnene begynte å bevege seg videre mot skogene i vest og fant sine boplasser helst nær fiskerike vann.

Dette er spennende lesning og forfatteren har gjort seg umak med å fremskaffe god kunnskap om geologi, rettigheter, fins språk, religion og magi.

Ta nå reisen innom Finnskogen, men kjør deg ikke bort på alle småveiene.

Artikkeltags