Terningkast 4: RANDI BERGE SVENDSEN: Bjørn – en biografi

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Font

DEL

Bjørn Eidsvåg har fått sin biografi, 53 år gammel. Biografien er skrevet av journalist og kritiker Randi Berge Svendsen.

La oss ta det positive først. Berge Svendsen skriver lett og har en veldig fin framdrift i det hun skriver. Dette, sammen med bokas utseende med store bokstaver og god linjeavstand, gjør at man kommer fort gjennom de ulike kapitlene. Den nesten 400 sider store biografien tar utgangspunkt i den vesle Sauda-guttens oppvekst. Det var en trygg oppvekst, der han i tenårene ble med i Ten–Sing. Deretter ble det utdanning og senere ble han bedre kjent som rocke-presten framfor noen. De senere årene har han blitt en folkekjær artist, der det kanskje ikke er så mye rock som det var før. I stedet har det blitt landeplager som Shalala, Floden, Skyfri himmel og en rekke andre slagere.

Mye har blitt skrevet og sagt om Eidsvåg. Han har på mange måter vært folkets mann i opprøret mot mange av kirkens mørkemenn. I bunnen for hele hans virke ligger gudstroen.

Biografien avslører i og for seg ikke så mye nytt om Eidsvåg. Problemet med denne biografien, slik jeg ser det, er at forfatter og den biograferte er nærme venner. Dermed klarer man ikke få den kritiske distanse som ofte er nødvendig når et liv skal beskrives i ulike faser. For meg blir det ofte et forsvarsskrift for den det gjelder. Det mener jeg denne biografien gir flere eksempler på. For eksempel gjelder det en episode i 1991 da VG slår stort opp at han kastet et askebeger og ødela et speil. Årsaken var problemer med hotellet han bodde på og at han ikke fikk kjøpt øl. Greit nok at det virker svært overdramatisert i VG, men hvorfor i all verden skulle nå Eidsvåg kaste et askebeger fordi han var irritert? Dette er bare ett av flere forsvarsskrift i boken, slik jeg ser det. Men det presiseres i utgangspunktet at dette er en autorisert biografi, der Eidsvåg sjøl har plukket ut forfatter og vært med på påvirkning av det endelige resultatet. En uautorisert biografi gir ofte et bedre resultat, fordi forfatteren da ofte tolker og analyserer på sjølstendig grunnlag. Det skjer ikke i boken om Bjørn Eidsvåg. Resultatet har blitt greit og pent, men man ser litt for mye av Eidsvåg sjøl i tekstene.

¨

Artikkeltags