Terningkast 3: R.J. ELLORY: Kalendermordene

Av

Oversatt av Carina Westby Vega

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

SUPERTILBUD: Alt digitalt innhold i OA til kun 5 kroner for 5 uker!

John Costello overlever et brutalt overfall av en seriemorder, mens kjæresten hans Nadia blir drept. Costello blir aldri den samme, og vier livet sitt til å samle informasjon om seriemordere. Ellers lever han et stille og tilbaketrukkent liv, også i arbeidet sitt som researcher i en avis i New York.

Denne kunnskapen blir etterforskeren Ray Irving oppmerksom på da han får en drapssak som Costello setter i sammenheng med andre drap som har vært i New York. Det viser seg at en copycat er på ferde, en som kopierer andre seriemordere på tilsvarende datoer. Costellos kollega, journalisten Karen Langley, gir drapsmannen navnet «kalendermorderen», og politiet ligger langt bak i jakten på ham. Kalendermorderen leker med politiet, og begår stadig flere bestialske drap. Irving får bemerkelsesverdig få ressurser, og selv om han flere ganger er på sporet, herjer kalendermorderen som han vil. Irving etterforsker nærmest alene, og får med seg Costello på laget.

Dette er tidvis svært spennende, og fascinasjonen for seriemordere og hva som driver dem, bidrar også til å holde tempoet i lesingen oppe. Men intrigen pakkes inn i svært mye prat, overdramatisering og klisjeer. Dette er en bok som virker nesten programmatisk, alle krimingrediensene er på plass: en ensom, sliten etterforsker, gale seriemordere, litt romantikk, sjefer med en agenda, kursivtekst og blindspor. Etterforskeren Irving framstår som en person man kan tro på, det gjør dessverre ikke mange andre i denne boka. Og at politiet i New York ikke prioriterer etterforskningen av en ustoppelig seriemorder, virker særdeles lite troverdig. Likeledes at ingen forstår hva som skal skje da de endelig lykkes i å ta morderen. Det er i alle fall ikke særlig vanskelig for leseren å gjette seg til. Løsningen kommer brått, og er i motsetning til resten av boka fort gjort.

Krim kan være kunst, og det kan være håndverk. I dette tilfellet er det håndverk, og det kunne ha vært mer vellykket om forfatteren hadde klart å kutte hundre sider eller så. Det er mye bra med intrigen, og midtpartiet har lange partier med god driv og spenning.

Artikkeltags