Terningkast 5: PER PETTERSON: Jeg forbanner tidens elv

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Forlaget Oktober

DEL

Arvid på 37 er midt i en eksistensiell krise. Han har to døtre, men jentenes mor vil ikke lenger ha ham, han skal skilles. Hans mor, opprinnelig dansk, reiser sporenstreks til Danmark og sommerhuset Arvid har så mange minner fra, når hun får vite at hun har en livstruende sykdom.

Og hva er det blitt av ham så langt i livet? Siden året er 1989 og muren som skilte Øst- og Vest-Europa er i ferd med å falle, er det på tide for Arvid å gjøre opp regnskap. Kanskje valget om å droppe ut av studiene for å proletarisere seg, i solidaritet med arbeiderne og i tråd med partiets retningslinjer, ikke var så smart likevel? Det mente i hvert fall moren den gang han fortalte henne det, og det mener hun fremdeles.

Per Petterson skildrer mellommenneskelige forhold på en usminket og nærmest brutal måte. Arvid blir som et lite barn som prøver å oppnå kontakt til sin mor, han avvises, gang på gang. Leseren kan bare forestille seg hva som er grunnen. Arvids tanker rundt fortida og oppveksten med tre brødre og en distansert far gir bare et visst bilde.

Forfatteren kjenner 60- og 70-tallet godt, men dette er ingen oppvekstroman. Arvids opplevelser og tanker i nåtid vandrer lett over til fortid, til begynnelsen på et kjærlighetsforhold, til minner fra sommerferiene på den danske kysten. De glidende overgangene er strålende naturlige og etterlater inntrykket av et sinn i delvis kaos, av en hovedperson som prøver å gripe virkeligheten her og nå, men som forvirres av tidligere opplevelser.

Petterson gir ingen enkle svar, ingen oppskrift på hvordan en skal leve livet, hvordan en skal nå fram til den andre. Språket han bruker er nakent og direkte, uten fiksfakserier og tilsynelatende meningsløsheter – han skaper tydelige og levende bilder. Hans forrige roman, Ut og stjele hester fra 2003, som han har mottatt en rekke litterære priser for og som har solgt i ufattelige 700.000 eksemplarer verden over, gikk over samme lest.

Der sa hovedpersonen noe sånt som «Du bestemmer sjøl når det skal gjøre vondt». Også der handlet boka om vårt forhold til våre nærmeste, til dem som betyr mest for oss, til dem som volder oss mest glede – og mest smerte. Om hvor vanskelig det kan være å kommunisere.

Per Pettersons Jeg forbanner tidens elv er en stor og nær leseropplevelse.

Artikkeltags