Terningkast 6: PER OLOV ENQUIST: Et annet liv

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Gyldendal

DEL

Den svenske forfatteren Per Olov Enquist mottok i 2008 den høythengende svenske litteraturprisen, Augustprisen, for denne selvbiografien. Han har for øvrig også fått prisen i 1999 for Livlegens besøk. I 1969 fikk han Nordisk Råds litteraturpris for Legionærene. Selvbiografien er solgt i over 100.000 eksemplarer i Sverige. Forfatteren som ble født i Hjoggböle i Västerbotten i 1934, er en av nabolandets største og mest anerkjente forfattere. Mange av bøkene hans er oversatt til norsk. I Et annet liv følger vi ham fra oppveksten i skogsbygda i Nord-Sverige, gjennom studieår og som forfatter og dramatiker. Men hans eget liv blir også turbulent med avhengighet av alkohol og skrivesperre.

Boken er i tre deler. Den første, om oppvekstårene, forteller om en snill liten pojke. Han vokste opp sammen med moren, som var småskolelærerinne og dypt religiøs. Faren døde da han bare var seks måneder gammel. Moren ønsket at han skulle bli predikant, eller kanskje prest eller biskop. Gutten hadde ingen lekekamerater, men en stor skog å boltre seg i. En god oppvekst for å utvikle fantasien og bli forfatter. Faktisk kommer flere kjente svenske forfattere nettopp fra dette området.

I den midtre delen følger vi ham gjennom studieårene i Uppsala. Egentlig hadde han tenkt å bli småskolelærer som moren, men han kom ikke inn på lærerskolen. Så studerte han litteraturhistorie, ble forfatter, dramatiker og kulturjournalist både i Dagens Nyheter og Expressen. Han ble oversatt til mange språk og teaterstykkene ble oppført på scener over hele verden. Disse framgangsrike årene inneholder også mye mer – ekteskap, barn, idrett, reiser og vennskap blant annet med Olof Palme. I den tredje delen beskriver han nedturen, hvor skrivingen og det kreative forsvinner. Han klarte tilsynelatende å skjule alkoholproblemet godt i mange år. Tre ganger ble han innlagt til avvenning, to ganger rømte han. Men den 6. februar 1990, under den siste innleggelsen, vet at han at han har klart det. PO Enquist hadde denne gangen fått med seg PC-en og hadde utrolig nok klart å begynne å skrive igjen. Romanen, Kaptein Nemos bibliotek, som han hadde villet skrive i mange år, klarte han da å begynne på. Dette ble nærmest forløsende, og innledet den positive fortsettelsen for ham. Romanen fikk svært gode kritikker da den ble utgitt i 1991. Selv kaller han dette en bok om gjenoppstandelsen. Det er nå gått nitten år og han har ikke drukket en dråpe alkohol siden den gang.

Gjennom 450 sider får vi en sterk og gripende livsskildring, fram til den såkalte gjenoppstandelsen. De nitten årene siden da er ikke med i biografien. Et annet liv er ikke navlebeskuende og skandalepreget. Han er ærlig mot seg selv, og utrolig lojal mot andre. Han utleverer ingen. Allerede i den første delen Uskyld merker vi at dette ikke er platt. Han distanserer seg på en måte ved konsekvent å omtale seg selv som «han» og ikke «jeg» – et litterært grep som gjør dette til stor litteratur. Det er hans eget liv det gjelder, men dette får dermed noe allmenngyldig over seg. En stor leseopplevelse.

Artikkeltags