Jonathan er fotograf, for tida hjemme­værende med sin sønn. En opplevelse fra da han var på reportasje i Afghanistan tar stadig større plass i tankene hans. Kona Sarah jobber i Leger uten grenser og er mye borte. Jonathan jobber stadig mindre og lar dagene gå sammen med lille Benjamin.

Kuratoren Kaja er også et tenksomt menneske. Hun arbeider med en kontroversiell utstilling ved museet der hun arbeider, kunstverkene er omstridte og kretser rundt temaet lidelse.

Jonathan og Kaja kjenner ikke hverandre, men livene deres berører hverandre idet de begge blir vitner til at en ung mann setter fyr på seg selv utenfor kunstmuseet i byen. Jonathan kommer til å filme hendelsen, uten at han selv vet hvorfor. Det forblir også en gåte for leseren hvordan dette egentlig går til. Etter hvert viser det seg at både Jonathan og Kaja har noe til felles med den unge mannen.

Øyvind Vågnes har med sin tredje bok skrevet en roman som gir rom for refleksjon og ettertanke. Personenes tanker kretser rundt kunst og virkelighet, brutalitet og ensomhetsfølelse. Ingenting er enkelt eller opplagt, kanskje med unntak av de menneskene som jobber i Jonathans avis.

Selv om det er nok av dramatiske hendelser i Sekundet før, er det likevel en lavmælt bok, det er den indre dramatikken som står i fokus. Det er et godt grep at to ulike personer belyser beslektet tematikk, det skaper variasjon i fortellingen, som flyter fint. Likevel kan den nedtonede og reflekterende stilen virke litt stillestående i noen partier av boka.

Sekundet før gir en egenartet og god leseropplevelse som setter i gang tanker hos leseren. Forfatterens vilje til å vise sammenhenger er stor, og Afghanistan-tematikken gjør den aktuell.