Terningkast 3: MIKKEL BIRKEGAARD: Libri di Luca

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Oversatt av Ellen Karine Berg Cappelen Damm

DEL

Libri di Luca er danske Mikkel Birkegaards debutroman og den beveger seg i grenselandet mellom fantasy og krim, ispedd en god dose romantikk.

Boka har en dramatisk start der innehaveren av et antikvariat i København, Lucas Campelli, dør brått av noe som likner et hjerteinfarkt mens han leser en tekst på morsmålet sitt, italiensk. Sønnen Jon jobber som advokat og er enearving til antikvariatet. Far og sønn har ikke hatt kontakt med hverandre etter at moren begikk selvmord for mange år siden. Jon er en svært opptatt kar og har i utgangspunktet tenkt å selge hele butikken, men når han møter de to som har arbeidet for faren, den bleke, rødhårede Katherina og den grå, distingverte Iversen, får pipa en annen lyd. Disse to introduserer Jon for foreningen for lettorer. Lettorene er mennesker med helt spesielle egenskaper i forhold til litteratur. De har evner langt utover det begripelige og kan påvirke lesere slik at de blant annet for evig kan huske en tekst de har lest. Denne typen hemmeligheter har eksistert gjennom flere generasjoner. Jon fascineres, og får etter hvert troen på at det ikke var tilfeldigheter som utløste farens brå og uventede død. Noen er ute etter lettorene og det store spørsmålet er: hvorfor og hvem?

Leseren følger de tre hovedpersonene gjennom Københavns gater og smug og i deres møte med lettorene. Til slutt ender jakten på svar i alle bokelskeres urby, – Alexandria i Egypt.

Birkegaard er dyktig til å beskrive stemninger og miljøer. Boka er lettlest og de mange mystiske tildragelsene gjør at leseren blir opphengt i historien fra første stund. Det er lett å la seg fascinere av lettorenes verden og virkelig ønske at en hadde slike egenskaper selv. Romanen er en fornøyelse å lese, helt til det nærmer seg en oppklaring mot slutten. Da faller hele romanen sammen som et korthus. Klisjeene står i kø og en kan lure på om Birkegaard gikk lei hele romanprosjektet. Kappekledde skikkelser og utenomkroppslige reiser til andre univers har vi lest om før, men da har det virket logisk tross alt. Jeg får dessverre assosiasjoner til Brødrene Dal, og det var nok ikke forfatterens intensjon.

Et annet spørsmål som meldte seg hos meg etter å ha fordøyd teksten en stund var, hva var det med tekstene som gjorde at lettorene ble så grepet, og hvilke bøker leste de egentlig? Det finnes bare et par direkte referanser som gir leseren innblikk i dette.

Det blir spennende å følge med framover. Nordisk Film har kjøpt rettighetene til boka, og hva vil de gjøre med slutten? Kanskje fungerer historien bedre på kino.

Artikkeltags