Terningkast 5: MARY BARTHELEMY: Spellmann på dromen

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

På sporet av den legendariske «Fant-Karl» Rørosmuseet

DEL

Røros: Alle som har stelt litt med tradisjonsmusikk har vel en eller annen gang kommet borti feleslåtter som har fått navn etter «Fant-Karl». Hvem denne myteomspunne spellemannen egentlig var er det ikke mange som vet. Mary Barthelemy ser ut til å ha funnet svaret.

Det har faktisk versert flere teorier om hvem «Fant-Karl» eller «Karl-Fant» var, taterspellemannen som rundt midten av 1800-tallet var kjent blant bygdespellemenn for sitt virtuose spill. På sine mange reiser rundt i landet ble han særlig kjent for tidens nye runddansmusikk, valsen. Valsen var populær i Christiania og i Østlandsområder på slutten av 1700-tallet og det er grunn til å tro at Fant-Lars fanget opp disse trender og brakte dem med seg rundt på sine reiser.

Allsidig folkemusiker

Mary Barthelemy er sjøl en allsidig folkemusiker. Hun er født i Minnesota, men har i mange år bodd på Røros der hun er tilknyttet Rørosmuseet og Folkemusikkarkivet for Røros-området. Hun ble fascinert av historien om Fant-Karl og satte seg fore å forsøke å løse mysteriet om hans livshistorie. Ved hjelp av et iherdig pågangsmot og et grundig arbeid tror jeg hun har funnet svaret.

I kirkebøker, protokoller, dypdykk i lokalhistoriske skrifter og i folkemusikk- og slektsgranskingsmiljøer er biter i et meget komplisert puslespill forsøkt satt sammen.

Mary Barthelemy slår fast at Fant-Karl ikke kan ha vært Karl Fredriksen... født i 1824, som mange i folkemusikkmiljøet trodde, men hans bestefar Karl Johansen Rosenberg, født noen år før, i 1780.

Storspellemannen Fant-Karl var av det reisende folket. Hvor Karl Johansen Rosenberg ble født og døpt har ikke vært mulig å fastslå. Kanskje ble han født i Sverige, siden moren var svensk. I flere reisendedokumenter står det at han var født i Fron i Gudbrandsdalen. Sannsynligvis døde han i Sør-Aurdal i Valdres i 1855.

Læremester

Fant-Karl/Karl-Fant har vært en ettertraktet læremester for spellemenn født omkring 1800 i Sogn og Voss, og ikke minst i Valdres.

Knut Hermundstad (1888-1976) i Valdres, samlet og skrev mye. Han var levende interessert i folkemusikk og spellemenn. Her dukker det også opp historier og reisende og spillende «Karl»-personer.

Karl Rosenberg og hans familie tilhørte som før nevnt de reisende, taterne. I Norge er romanifolket en etnisk minoritetsgruppe som har levd her i landet i mange generasjoner.

Da Fant-Karl levde og reise, var fant et alminnelig folkelig tilnavn i Norge på flere som vandret fra bygd til bygd, også for taterne som reiste rundt som familier. Fant-ordet har en lang historie og har av mange vært oppfattet som nedsettende.

Karl Johansen Rosenberg ble kjæreste med Magdalena Børresdatter. De skal ha blitt viet i Nes gamle kirke i Hallingdal i 1798.

Mary Barthelemy har gjort en formidabel jobb når hun ved hjelp av gamle protokoller har klart å følge Karl og Magdalena på deres vandringer rundt omkring i Sør-Norge ifra midten av 1820-årene og i mange år framover.

Straffbart å tigge

På 1700-1800 tallet var det straffbart å tigge eller streife om på veiene. Mange reisende ble arrestert og måtte sone i tukthus. Etter kongelig forordning var 1754 skulle reisende skaffe innenrikspass fra amtmannen. Kjeleflikkere, hesteskjærere, hektemakere og grytesmeder fikk lov til å reise i kraft av sin profesjon. Taterne, som var et reisende folk, var ofte knyttet opp mot slike håndverk. Fra 1805 til cirka 1860 ble passutstedelsen overført til fogd, politi eller sorenskriver. På passeddelen var det oppgitt navn, yrke, familiemedlemmer som var med, hensikten med reisingen og reisemål. På enkelte pass ble også alder, fødested, språk samt en beskrivelse av hovedpersonen oppført.

Karene i Karls slekt var i flere generasjoner hestegjeldere av yrke. Som hestedoktor, jelker eller hesteskjærer ville Karl Rosenberg født ca. 1775, antakelig sagt på romani at han drev som greierske mengar og greikjingrar. Den vanligste tittelen for dette yrket på 1700-tallet var «Cuursmed» og det er denne tittelen som oftest er oppført i passene hans. Spellemannsyrket står ikke oppført blant yrkene på denne tida.

Fogden på Toten

Den 15. januar 1825, f.eks., var Karl og Magdalena og fikk stemplet sitt pass hos fogden på Toten. I passet er det påført at de først skal til Land og Hallingdal. En kan se fra passjournalen at flere i storfamilien er samlet på Toten i denne tida. Våren og sommeren 1825 var Karl og Magdalena på reise mellom Numedal, Toten og Kongsberg. Den 19. november er de på Toten med pass tilbake til Numedal. Litt over ei uke, den 30. november, er de igjen på Toten med tre barn, og ordner nytt pass for reise til Numedal og tilbake over Toten og til Gudbrandsdalen.

Fant-Karl og hans familie reiste naturlig nok til de store marknadene, og her kom fela fort fram må vi tro. Slike handelsarenaer var også en viktig møteplass mellom taterne og buroer de fastboende. Det er sannsynlig at den store marknaden som ble holdt først i juli, Syftesok, på Filefjell fram til 1808 var et viktig knutepunkt for Karls slekt og andre reisende i sin tid.

Døde i Valdres?

I perioden 1836 og videre mot 850 reiste Karl Johansen Rosenberg og Magdalena Børresdatter mye på samme måte som tidligere. I flere år er familien å finne på Østlandet vinterstid, og på Vestlandet om sommeren og høsten. Det er mulig at Nedre Romerike, Toten, Hedmarken og Gudbrandsdalen kan ha vært knutepunkter for dem, skriver Barthelemy.

Hvor det ble av Karl Rosenberg til slutt vet vi ikke sikkert. Det ble fortalt at han døde i Valdres i høy alder. Kirkebøkene forteller ingen ting om dette, men tradisjonen i Sør-Aurdal forteller at spellemenn født i 1830-1840-årene mintes «Karl-Fant», Karl Johansen Rosenberg.

Mary Barthelemy har i sin bok ikke bare gjort en fantastisk jobb med å følge Fant-Karl på mange av hans reiser. Vi får også interessant viten om den tid han levde i, og vi forstår hvilken enorm påvirkning han har hatt på andre spellemenn. Slåtter etter Fant-Karl finner vi den dag i dag.

Mary Barthelemy har også nøstet opp store deler av slektstavla som viser etterkommere, barn og barnebarn, etter Karl Johansen Rosenberg og Magdalena Børresdatter.

Artikkeltags