Terningkast 4: MARIE HERMANSON: Mannen under trappen

BOK: Mannen under trappen

BOK: Mannen under trappen

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Schibsted Oversatt av Hege Frydenlund

DEL

Byråkraten Fredrik og kunstnerkona Paula realiserer en romantisk drøm da de får drømmehuset til en overraskende lav pris. De tar med seg sine to små barn og flytter på landet. Fredrik får en beskjeden jobb i kommuneadministrasjonen mens Paula utvikler seg som bildekunstner i eget hjemmeatelier. Vi snakker ren idyll.

Mannen i huset lider imidlertid av en form for søvnløshet, og en natt står han opp og møter til sin fortørnelse en kortvokst og skitten voksen mann i hallen. Vedkommende påstår at han bor i kottet under trappen opp til andre etasje og at han har vært leieboer i huset i mange år. Etter denne episoden starter hovedpersonens mentale utforbakke for alvor, og idyllen sprekker gradvis. Snart har Fredrik store problemer både på jobb og på hjemmebane, og han gir mannen under trappen skylden for alt. Huseieren lar intet være uprøvd for å få den kortvokste ut av huset; han dobler husleien, han tilkaller politi og forsøker seg med hund. I det utdrivelsen av den mystiske mannen for lengst har antatt besettende former, innser huseieren at både kona og barna har begynt å vende seg mot han. Begge er derimot svært positivt innstilt overfor den pussige leieboeren. Det virker som kona faktisk sniker seg inn i kottet om natten, mens sønnen driver rundt i skogen med den mystiske leieboeren hele dagen. Problemene tårner seg etter hvert opp i uoverstigelig høyde, med en uønsket graviditet utenom ekteskap og endatil et drap.

«Mannen under trappen» mottok den svenske bokhandlerprisen i 2005 og klassifiseres som en psykologisk thriller. Denne leser kom dessverre aldri i thrillerens spenningsmodus i løpet av boken. Til det blir den alt for omstendelig. Selve ideen er åpenbart god, og det er store muligheter for tvetydighet i det med en mann under trappen/et underjordisk vesen, som gjennom boken bidrar til å drive hovedpersonen til vanvidd. Forfatteren skal ha for å få leseren til å lete etter tegn i ulike situasjoner, som kan si om disse virkelig forholder seg slik som Fredrik forteller dem, eller om de kun utspiller seg i hans fantasi. Joda, det er annerledes, kreativt og fascinerende. Men spennende? Næh, ikke spesielt.

Artikkeltags