Terningkast 5: KNUT FALDBAKKEN: Tyvene

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Gyldendal

DEL

Inspektør Jonfinn Valmann får besøk av en slektning fra Åsvang. Den unge datanerden Konrad Walmann vil ha hjelp til å spore opp nok en slektning «som har noe som er hans». Valmann kan ikke hjelpe ham, men gir Konrad noen tips med på veien.

Noen dager etterpå er Valmanns samboer og kollega, Anita, med søsteren sin på visning i Oslo. De snubler midt oppi et slagsmål med dødelig utfall, der offeret viser seg å være Valmanns slektning Konrad. Oslo-politiet mener at drapet er et narkooppgjør, og vil ikke ha noen innblanding fra Hamar-politiet. Men Valmann føler seg personlig innblandet, og det blir ikke bedre av at Anitas søster blir slått ned under visningen, og flytter inn hos dem på Hamar.

Parallelt med Walmanns egen etterforskning, følger vi også tre andre personer. Den innsatte Fred Wahl, eiendomsmekleren Connie Nagell og advokaten Walther Beck driver et intenst maktspill, og etter hvert skjønner vi at de alle ønsker å få tak i en spesiell ting.

«Tyvene» er godt komponert, og spenningen holder seg gjennom de drøye 400 sidene. Det er den fjerde boka Knut Faldbakken har skrevet med den sindige Jonfinn Valgmann i hovedrollen, og han har klart å bygge opp en troverdig og sammensatt politimann. Enkelte ganger kan personene nesten bikke over mot det karikerte, som for eksempel i beskrivelsene av white trashfamilien fra dypeste Hedmarken. Også Valmanns svigerinne fra Oslo virker noe overdreven. Og selv om handlingen i boka foregår i 2003, bommer Faldbakken på tiden når han legger inn overfylte parkeringsplasser og fullt liv på Biri senter.

Men dette er småtterier, så lenge Faldbakken klarer å holde leseren i ånde med en god miks av personer, spenning, variasjon og ikke minst erotikk. Dette er den beste Valmann-boka hittil.

Artikkeltags