Knud Romer, dansk litteraturviter, tidligere reklamemann, forteller om liv og personer, fortrinnsvis nære slektninger, i en dansk småby, Nykøbing Falster. Han sier at boken bygger delvis på hans oppvekst, om vi skal tro på det, da? Dette er i alle fall glitrende fantasifullt fortalt.

Moren var tysk, og til de grader tysk at hun aldri la fra seg det tyske språk eller på noen måte forsøkte å integreres i det danske samfunn. Dette skulle vise seg å være skjebnesvangert for lille Knud. Stadig gjentatt mobbing for tysk tilknytning høres allikevel usannsynlig ut i et Danmark på full fart mot 1970.

Han går systematisk til verks når han skildrer sine slektninger på mors- og farssiden, men det er som latteren setter seg fast i halsen på leseren der Knud Romer drar frem makabre situasjoner og personer nesten fra et skrekk-kabinett, sett med vid åpne barneøyne. Det skal ikke bli lett å gjøre ham dette etter.

Under lesningen måtte jeg utstyre meg med blokk og blyant for å holde rede på alle i det persongalleriet han gir oss i en ytterst elegant stil. Dette er så velskrevet at det er en fryd å lese. Ikke kjøper jeg alt han skriver, men moro var det lell helt til han når inn i krigens grusomheter på tysk side når opposisjonelle skal tas. Trist er morens dødskamp, svært godt og svært trist skildret, en litteraturviter verdig, rent språklig. Så har han også fått Weekendavisens Litteraturpris og De Gyldne Laurbær, pluss en debutantpris. Salgssuksess ble det i Danmark.