Terningkast 4: KIRSTI HOPSTOCK: Alt som var er DIKT Solum

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Norges store lyriker Hans Børli noterte kloke ord (sine egne) i en gul og en grønn notisbok han gikk med i brystlomma. Slike som disse: Det er et spørsmål om å finne små nok ord til store nok følelser. Dette kan en kalle tankestreif, aforismer. Datter av Børli, Beathe Børli Karterud, fant dem i et gammel skap på Børrud. Maleren og forfatteren Kirsti Hopstock har også slike tankestreif. De vil hun gjerne gi tilbake til leseren fra et levd liv.

DEL

Viten

Begynner du å forstå

hva livet er

er det for sent.

Hun er på leting etter svar, forklaringer, spor. Og hun gir råd. Men heldigvis blir det ikke didaktiske dikt, pekefingerdikt, som Hans Børli kaller det vederstyggeligste, de som er fulle av imperativer.

Nei, Kirsti Hopstock har en varsom penn, hun viser leseren noe som kan være til gagn og glede, noe som bare de som tar seg tid og kan formulere, klarer å se.

Det er ikke lett å

se egne spor

er du for rask

snubler du i dem.

Diktsamlingen er i seks deler og tar for seg liv, planter, og det å se seg selv. Så mer om andre mennesker, om å støtte hverandre, se svakheter. Del tre handler om bjørn, hest, okse, hund, veps, mark og fugler. Del fire om is, snø, klima, ras, trær. I del fem søker hun det som var, og leter i siste del etter slekten, de døde.

Hun kan være «lett på tå».

Ukomplisert

Hele natten lå jeg våken

og grunnet over mitt ukompliserte liv.

Som en inngang til poesiens verden er Kirsti Hopstocks dikt lett tilgjengelige.

Hun er også maler med flere separatutstillinger og har utgitt novellene Hvite skyer i natten og diktsamlingene Øde veier og Streif. Har en lest hennes dikt Doktor Wieseners folkebad, vil en klarere forstå andres lidelser.

Artikkeltags