Terningkast 4: KARIN FOSSUM: Carmen Zita og døden

Artikkelen er over 7 år gammel

Cappelen Damm

DEL

Et ungt par får et barn med Downs syndrom. Moren, Carmen, har vanskelig for å ta dette innover seg. Faren, Nikolai ser ut til å akseptere det lettere. Da barnet er 16 måneder gammelt blir det funnet død i en dam like ved den unge familiens hjem. Både Sejer og hans kollega Skarre føler at det er noe som skurrer og begge får fort mistanke om at Carmen skjuler noe. At det er skjedd noe galt her skal imidlertid bli alt annet enn lett å bevise for Sejer og Skarre. Nikolai er i dyp sorg og har vanskelig for å se framover. Riktig ille blir det for ham da han også begynner å tvile på ektefellens forklaring. Carmen vil straks ha et nytt barn, hun vil i gang med livet sitt igjen og hennes sorgreaksjon føles unaturlig og nesten ubehagelig.

Karin Fossum har i Carmen Zita og døden beveget seg veldig langt bort fra kriminalromanen. Hun bruker fortsatt sin faste etterforsker Sejer, men kunne like godt valgt en annen form på denne boka. Skal man kalle det en kriminalroman forventer leseren en viss spenning, og det mangler denne boka helt. Handlingen går langsomt framover og det dveles på alle mulige måter ved Carmens skyld. Så er det den evige diskusjon om også krimromaner kan være god litteratur. For når dette er sagt, er jo temaet interessant. Fossum påpeker at i dag blir 60 prosent av fostre med påvist Downs syndrom abortert. Er det virkelig en slik utvikling vi ønsker i samfunnet? Fossum feller ingen dom.

Løsningen på dramaet står i tilfeldighetenes tegn. Denne leser finner løsningen helt usannsynlig og uten troverdighet.

Karin Fossum har skrevet 11 bøker om politietterforsker Sejer og har nylig fått Amalie Skram-prisen for hele sitt forfatterskap. Det er mulige hun fortjener bedre mer enn en firer her. Med nydelig språk skriver hun vakre beskrivelser av stemninger, natur og følelser. Hun når bestemt sitt publikum. Men lest som en kriminalroman fenger ikke denne boka.

Elise Weseth

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken