Terningkast 5: JUSSI ADLER-OLSEN: Marco-effekten

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Oversatt av Elisabeth Bjørnson og Øyvind Reisegg Aschehoug

DEL

En avis kalte 11. april 1954 for «verdens kjedeligste dag». Denne dagen ble Zola født, en ond og kynisk bandeleder. Zola holder nå til i Danmark med klanen sin, der de lever av kriminalitet på flere nivåer. Zola vil skade nevøen Marco og gjøre ham til krøpling for å øke tiggerinntektene. Gutten rømmer og under rømningen oppdager han et lik. Noen måneder senere ser Marco en plakat om en savnet person og forstår at denne personen er liket han oppdaget. Han forstår også fullt ut at Zola og folkene hans aldri vil slutte å lete etter ham. Via finurlige veger og med hjelp fra Marco kommer saken til slutt på avdeling Qs bord. Den viser seg å være komplisert med grener både til det danske embedsvesen og den afrikanske jungel.

Jussi Adler-Olsen har fått en rekke litterære priser og solgt over 8 millioner bøker. Hans avdeling Q i det danske politi er relativt uortodokst sammensatt. Carl Mørck kan synes som litt av en grinebiter, men har et stort hjerte. Assad er muslim og har en brokete fortid. Hans små kamelhistorier er fortreffelige. Rose ser ut som punker. Sammen er de imidlertid meget velfungerende og har en spesiell tone seg i mellom. Adler-Olsen tar i nordisk krimtradisjon opp flere temaer i denne boka. Den omhandler bedrageri med offentlige bistandsmidler og utstrakt korrupsjon som følge av dette. Han setter søkelyset på det dagsaktuelle spørsmålet tigging i det offentlig rom og hva som kan ligge bak.

Adler-Olsen har et særpreget språk fullt av ironi og morsomheter. Det hever bokas kvalitet. Den er spennende og underholdende. Man bekymrer seg for hvordan det skal gå med Marco og klarer ikke slutte å lese. Man bør kanskje sette spørsmålstegn ved om ikke Marco som person er litt for god til å være helt sann. Han er statsløs, papirløs, men intelligent og snarrådig. Jeg har imidlertid litt vanskelig for å tro at en 15-åring kan være så moden og reflektert som han er, spesielt med hans håpløse bakgrunn. Denne oppfatningen legger ingen stor demper på boka som føyer seg fint inn i rekken av de andre om avdeling Q.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken