Terningkast 5: JON HUSTAD: Hjørundfjorden

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Samlaget

DEL

«Dronning Sonja og jeg har én ting felles, vi har begge Slogen som vårt favorittfjell. Det er også det eneste vi har felles», sier Egil «Drillo» Olsen, sitert her i boken. Slogen finner du innerst i Norangsfjorden, en østgående arm av Hjørundfjorden. I leksikon står det nøkternt om Hjørundfjorden at den er 35 km, omkranset av Sunnmørsalpene i Ørsta kommune i Møre og Romsdal.

Hjørundfjorden er så mye, - det er kulturhistorie, myter fra middelalderen, grendene, fjellene, kirkene, historier, kongelige besøk - og forferdelige rasulykker, blant annet Molaup-ulykken i 1971 der sju mennesker omkom. Alt dette forteller han oss, Jon Hustad, selv hjørundfjording. Forfatteren, journalisten og norsklektoren Hustad har utgitt bøkene ”Varsleren”, ”14 menn og 1 kvinne”, ”Skolen som forsvann”, og arbeider nå i Dag&Tid. For noen år siden laget han boken om hjemstedet sitt med Per Eide som hovedfotograf.

Bildene må nevnes spesielt, de er nesten det viktigste ved boken! Dette må være noe av det vakreste vi har i Norge, disse fjellene stupende ned i fjorden, eller i lange drag innover, fotografert til alle årstider, fra alle synsvinkler. De få tettstedene glir inn på naturlig vis. En ting er sikkert, har du bladd i eller lest Hustads bok, vil du for alltid ønske å komme deg dit. Det er akkurat det han har en ørliten frykt for mens han skriver boken, Jon Hustad. Han er nesten glad for at turistene forsvant inn Geirangerfjorden med utbygginger og stor ferdsel. Nå, om ikke før, har nok folk oppdaget den vakre Norangsfjorden og alt som der hører til. Tilskudd fra staten forutsetter bevaring av kulturlandskapet.

Hustad går langt, langt tilbake i tid, til hvorfor den heter Hjørundfjorden. Han drar fram forskjellige teorier og lander på at det betyr fjorden omkranset av fjell. Mange hellet til en teori om ei jente blant de få overlevende etter Svartedauden, hun het Gjøri, Jørond eller Jorond, derav navnet på fjorden.

De første fastboende slo seg nok ned på Store-Standal. Når jeg leser det han skriver om folket som bodde og fremdeles bor langs fjorden, ofte i stupbratte heng, eller med gjel mellom gardstunene der skredet går hver bidige vår, tenker jeg på mødrene med småbarn. De må da ha hatt bekymringsfulle dager: Hvor er guttungen nå? Leker jenta på farlige steder? Kommer mannen seg trygt opp?

Forresten var det en engelskmann, William Cecil Slingsby (1849-1929) som tok seg som andremann opp på Slogen i 1884. Jon Kokk fra Urke hadde vært der i 1870. Slingsby er av mange regnet som den norske fjellsportens far. Kristoffer Randers skriver i boken sin «Sunnmøre» (førsteutgave 1890) om Slogen at «det har den dristigste reisning, eleganteste bygning og den mest utpregede og fullendte tindeform.» Folk som ennå kan gå fjellene på kryss og tvers, kom dere dit!

Artikkeltags