JOJO MOYES: Et helt halvt år

Moyes

Moyes

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Oversatt av Elisabeth Haukeland Bastion Forlag

DEL

Forretningsmannen, ekstremsporteren og livsnyteren Will Traynor er lenket til rullestolen etter en trafikkulykke. Han har skremt vekk en del personlige assistenter, men Lou Clark trenger jobben for å brødfø sine foreldre og søster. Dessuten er hun ikke som alle andre, og de to utvikler en facinasjon for hverandre.

Ja, det har anslag til en ny vri på den udødlige askepotthistorien; fattig men fargerik landsbyjente får jobb hos en grinebiter av en overklassemann.

Så oppdager plutselig Lou hvorfor hun kun er ansatt på seks måneders basis; Will ønsker ikke lenger å leve, men har lovet sine foreldre å tenke på saken et halvt år. Lou forstår at det er ekstremt høye forventninger til henne i den nye jobben og hun snur opp ned på sin egen tilværelse i håp om å gi Will livslysten tilbake.

Karakterene ser selv referansene til Mary Poppins, men Moyes har gitt historien den store tilleggsverdi at Will med hans livserfaring og situasjon får Lou til å utvide sin egen horisont og knyte opp i personlige knuter. Familie og venner rundt de to kunne gått rett inn i det særdeles konstruerte persongalleriet i Notting Hill, og det løser en hel del potensielle problemer for historien at Wills familie er steinrik.

Når det er sagt så har jeg ingen problemer med å forstå at denne romanen har blitt en leserfavoritt og nå er på vei ut til kvinnelige bokelskere i 28 land – og skuespillerne slåss om hovedrollene i filmen som skal spilles inn neste år.

Jojo Moyes skriver leseren gjennom alle sinnstemninger. Jeg mistenker at noe magi ligger igjen på originalspråket, men språkføringen fungerer når den legges i munn på den «crazy» hovedpersonen. Den aller sterkeste drivkraften gjennom Et helt halvt år er det iboende ønsket i oss alle om å se en lykkelig slutt.

Mens innsatsen og desperasjonen gradvis stiger, nagler boka deg til stolen med håpet om at Lou skal lykkes i sitt prosjekt og gi Will livsgleden tilbake.

Det burde følge lommetørkle på kjøpet med denne romanen, som både gir og tar. Men om det blir happy ending, det skal du jammen meg få finne ut av sjøl.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken