Terningkast 4: JOANNE HARRIS: Lollipop-skoene

JOANNE HARRIS: Lollipop-skoene er oppfølgeren til suksessen "Sjokolade"

JOANNE HARRIS: Lollipop-skoene er oppfølgeren til suksessen "Sjokolade"

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Gyldendal

DEL

Filmen Chocolat med Juliette Binoche og Johnny Depp var en stor suksess. Filmen fra 2000 ble også lagt merke til her hjemme og den er allerede vist to ganger på fjernsyn. Romanen med samme navn ble skrevet av britiske Joanne Harris. Nå er den frittstående fortsettelsen, Lollipop-skoene oversatt til norsk.

Her møter vi igjen Vianne Rocher, damen med magiske evner og eget sjokoladeutsalg. Datteren Anouk er nå blitt 11 år, og kalles for Annie. Hun har fått en liten søster, Rosette, som er merkelig liten pike. Hun snakker ikke, selv om hun er i 4-5-årsalderen. Det er gått fem år siden Vianne hadde sjokoladeutsalg i den lille franske byen Lansequet. Der brukte hun også sine magiske evner og derfor måtte hun forlate alt og flykte fra byen. I den nye boken har den lille familien etablert seg i Paris med sjokoladeutsalg på Montmartre. Hun har lagt magien til side og framstår som en sky ung enke. Navnet har hun endret til Yanne Charbonneau.

Inn i historien kommer damen med lollipop-skoene, den fargerike Zozie de l’Alba. En ny dame med magiske evner, men mye farligere. Hun får jobb hos Yanne i la chocolaterie og blir raskt god venn med datteren Annie. Barnet har også magiske evner, men moren har gjort lite for å utvikle dem. Zozie derimot ser muligheter for å bruke Anouk i sitt spill.

Romanen presenterer oss for et vidt spekter av naboer og venner på Montmartre. Naturligvis dukker også den sjarmerende Roux opp i Paris, Viannes store kjærlighet fra tiden i Lansequet. Han vet ikke at det er han som er Rosettes far. Den onde Zozie utnytter etter hvert sitt gode forhold til Anouk i sine planer om å stjele Viannes identitet. Historien fortelles i jeg-form. I begynnelsen kan det hele virke litt forvirrende, da synsvinkelen og jeg-personen vekselvis er Vianne, Anouk eller Zozie. Etter hvert som vi blir bedre kjent med personene og deres særpreg blir dette et mindre problem.

En underholdende og spennende roman, men kanskje ikke like fascinerende som forløperen Chocolat. Denne boken burde også egne seg til filmatisering. Kanskje oppfølgeren ender med å bli like godt kjent. Inntil da les og nyt boken.

Artikkeltags