Terningkast 4: Jo Nesbø: Hodejegerne

Nesbø

Nesbø

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Aschehoug

DEL

Jo Nesbø har tatt pause fra det lange forholde til Harry Hole. Nå er det Roger Brown som ruler gata. Roger Brown er en kynisk menneskekjenner. Hans renommé er uslåelig. Brown er kongen på haugen, byens beste hodejeger. Det fyldige håret veier opp for komplekset rundt høyden på 168 centimeter. Brown er gift med Diana, som er alt for vakker for ham. Han kjøper en villa og gir henne et galleri, alt for å dekke over sorgen han fylte henne med da han overtale henne til å ta en abort.

Økonomien er presset, og Brown betaler skyhøye utgifter ved å stjele kunst. Tyveriene, jobben og elskerinnen gjør at Brown vikler seg inn i en farlig sfære. Hollenderen Clas Greve virker som den perfekte kandidat til en toppstilling i firmaet Pathfinder. Brown oppdager på et brekk i Greves leilighet at konas telefon ligger under senga hans. Det er personlige årsaker som fører til at hodejegeren ombestemmer seg. Han ønsker ikke lenger å anbefale Greve til jobben, og det er denne beslutningen som fører til et blodig, innfløkt og noe flyktig menneskejag.

Det er definitivt spennende, men ikke drivende nok til å kalle det en pageturner. Det er språket som gjør historien verdt å lese. Nesbøs fortellerevne er rik, men poengtert. Hodejegerne er lett søndagsunderholdning. Boka inneholder mer drama enn krim. Historien blir litt for utrolig. Det er greit at Roger Brown er kynisk av natur, men han har en klekkelig porsjon flaks i tillegg. Forholdene legges til rette og han kommer unna både drap og organisert tyveri. Brown er en kløktig fyr, men man bør ha flere svin på skogen enn noen kunsttyverier for å klekke ut en slik plan på så kort tid. Det som virkelig mangler i boka er stemninger. Til å være krim etterlyses skildringene som gir frysninger på ryggen og en ekkel klump i brystet. Det er få bilder som har potensial til å frambringe søvnløse netter. Det er rett og slett lite som gjør at man får lyst til å blad til siste side for å sjekke om det virkelig går bra til slutt.

En god krim er underfundig, ekkel og behagelig ubehagelig. Hodejegerne er litt for glatt, litt for lett, men fortsatt verdig en søndagsaften.

Artikkeltags