Terningkast 5: JAN OVE EKEBERG: I sverdets tid

ekeberg

ekeberg

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Juritzen forlag

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Romaner med tema fra middelalderen utkommer ikke så ofte, realistiske romaner fra middelalderen enda sjeldnere. Men dette er en roman i tradisjon etter Sigrid Undset og Vera Henriksen, fri for romantisk svermeri med arme riddere og fagre jomfruer. Forfatteren må ha lest seg godt opp på middelalderhistorie og presenterer en historie det går an å tro på. Det er mye blod for penga, men når sverd, øks og spyd hadde gjort sitt, så det som regel ikke videre pent ut.

Borgerkrigstida i Norge på 1100-1200-tallet er tema for romanen, der kong Sverre er en sentral aktør. Men hovedpersonen heter Sigurd Lavard. (Lavard = han som gir brød). Han er hentet fra Færøyene på kongens ordre for å bli svein hos kongssønnen Håkon, men selv er Sigurd trell og kjenner verken sin mor eller far. Dette mysteriet følger ham gjennom det meste av handlingen helt til kongen på sitt dødsleie røper hemmeligheten.

Sigurd lærer seg å slåss og får snart være med birkebeinerkongen i hans kamp mot baglerne, som har sin støtte i presteskapet. Kjærlighet og familieliv blir det også ei råd med etter hvert, og Sigurd stiger i gradene på grunn av sine ferdigheter og sitt mot. Boka forteller ganske inngående om den harde og blodige kampen som pågikk her i landet på slutten av 1100-tallet fram til Sverres død. En historie som kanskje er ganske ukjent for mange, men her får de norgeshistorie inn i romans form. Persongalleriet er en blanding av historiske og oppdiktede mennesker. Sigurd Lavard er blant de historiske, men den diktede varianten avviker nok noe fra den virkelige, som ikke skal ha vært spesielt dyktig som kriger og i stedet ble satt til å kjøpe våpen til kongen. En skriftlig bestilling fra Sigurd på sverdjern er faktisk bevart.

Spenningsroman, kalles boka fra forlagets side. Kanskje ikke helt dekkende, for det meste av spenningen knyttes til hvem Sigurd egentlig er, og det kan leseren etter hvert tenke seg. Kong Sverres militære bragder knytter det seg heller ingen overraskende spenning til i våre dager. Som dokumentarroman fra en periode som formet kongeriket Norge fungerer den langt bedre. Forfatteren synes å ha gode kunnskaper om det han skriver om, og han skriver lett og godt. Handlingen foregår innenfor samme periode som Jan Guillou beskriver i bøkene om Arn Magnusson, men Sigurd Lavard blir aldri tempelridder, bare hirdmann og bonde. Guillous bøker genererte voldsom interesse for denne del av middelalderen i Sverige. Jan Ove Ekeberg har i alle fall ei bok til på lager. Kanskje kan disse bøkene bidra til at flere får øynene opp for norsk middelalderhistorie. Den henger mer sammen med den tilsvarende svenske enn de fleste tror. Birkebeinerne var frender med folkungene og erikerne i Götaland, og hjalp disse fram til makten. Kong Sverre hevdet å være sønn av kong Sigurd Munn. Dennes halvsøster Brigida var gift med den mektige jarlen Birger Brosa, et velkjent navn fra bøkene og filmene om tempelridder Arn.

Artikkeltags