Terningkast 6: JAMES A. LEVINE: Den blå skriveboken

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Cappelen Damm

DEL

Jeg har hørt at man må kysse mange frosker før man finner en prins. Litt slik er det med bøker også. Man må lese en del bøker mellom hver fantastiske roman. Du vet, en av disse romanene som du vet du vil huske resten av livet, ta fram igjen, kikke og lese i med ujevne mellomrom. Den blå skriveboken er en slik roman. Den er viktig og vemmelig, men også vakker.

Hovedpersonen Batuk er 15 år. I fire år har hun jobbet som prostituert i Mumbai. Faren hennes solgte henne da hun var ni. Hun er smartere enn de fleste tror, og lærte å lese og skrive da hun lå på et misjonærsykehus med tuberkulose som liten. Derfor er gleden hennes stor når hun får tak i penn og en blå skrivebok. Batuk får tiden mellom kundene til å gå ved å skrive sin historie. Plutselig en dag blir hun hentet i en fin bil av en mann i lyseblå dress. Reisen ender på et flott hotell i Mumbai, og denne turen forandrer livet til Batuk.

Batuk har god fantasi, og dette er krydderet i en nokså spicy roman. Levine har klart å gjøre noe så alvorlig som barneprostitusjon til en god leseopplevelse. Misforstå ikke. Det er ikke noe gledelig med tematikken, men språket er godt og Batuk er ikke blottet for humor, tross hennes triste hverdag. Noen ganger er fantasien og humoren borte, og det er da man blir kjent med Batuk. Hennes historie er ikke ulik andre unges historie i India. Den blå skriveboken er en roman som får deg til å le det ene øyeblikket, før man blir uvel, kvalm og til og med sint i det neste. Historien får innimellom avbrekk av fortellinger Batuk skriver, sanger hun sang da hun var liten, eller dikt. Levine har utgitt et lyrisk og godt håndverk. Språket gjør romanen lettlest, men samtidig er det lyriske sekvenser iblant som kan kreve litt mer av leseren. I tillegg er det troverdig. Levine har sett tilstanden på nært hold og som leser føler jeg at jeg er i Indias gater og ser nøden med egne øyne.

James A. Levine er professor i medisin og har hatt fokus på å hjelpe kvinner i lavinntektsland. Under en reise i India så han en ung prostituert som satt og skrev. Denne unge jenta gjorde så inntrykk på legen at han døpte henne Batuk og skrev romanen om henne. Deler av inntekten går til kidnappede og savnede barn. Vikas Swarup fikk gatebarna i India fram i lyset etter at hans roman Q & A ble til filmen Slumdog Millionaire. Håper Den blå skriveboken får like mye oppmerksomhet. Det fortjener den.

Artikkeltags