Etter at den sørafrikanske forfatteren J.M. Coetzee fikk sin fortjente Nobelpris i litteratur i 2003, har hans forfatterskap nådd stadig større leserkretser. Det er derfor på sin plass at Cappelen nå gir ut Coetzees skjønnlitterære debutarbeid Skumringsland fra 1974. Her spenner han opp lerretet for litterære bilder og motiver som har vært med på å prege hele hans senere forfatterskap

Det dreier seg om vår sivilisasjons skumringsland slik det utspilte seg i Vietnam på 1970-tallet og i Sør-Afrikas innland på 1700-tallet. I Kennedy-instituttet i USA sitter vitenskapsmannen Eugen Dawn og skal fullføre sin rapport om psykologisk krigføring. I korrekt fagterminologi og med vitenskapelige kildehenvisninger viser han hvordan kampmoralen hos vietcong kan brytes ned. Problemet er bare at den endelige vitenskapelige konklusjonen blir identisk med all kjent primitiv råskap og brutal terror. Vilkårlig maktovergrep og kollektiv avstraffelse er effektive våpen motstandernes kampmoral. Men all historie, og i særdeleshet amerikanernes historie i Vietnam, viser at moralen brytes ned på begge sider av frontlinjene. I Vietnamprosjektet blir det personifisert med vitenskapsmannens eget sammenbrudd og familietragedie.

Den andre kortromanen Jacobus Coetzees beretning er bygd på autentiske opptegnelser fra en ekspedisjon inn til buskmennenes land i det indre av Sør-Afrika i 1761. Med overbevisningen om at han er en del av kristent, utvalg folk trenger Jacobus Coetzee (en av forfatterens egne forfedre) inn i buskmennenes land for «å temme» de ville folkeslagene. Det er en primitiv og rå tankegang som legges for dagen, og det spares ikke på grufulle detaljer i de blodige sammenstøtene mellom diametralt motsatte kulturer og tankesett. Som i Vietam-prosjektet overlates det til leserne å få denne biten inn i det historiske puslespillet, og det skal liten fantasi til for å se forbindelseslinjene til apartheid.

Skumringsland er spennende og assosiasjonsrik lesning, og en verdig prolog til J.M. Coetzees store forfatterskap.