Terningkast 5: INGELIN RØSSLAND: monstertanta

Bokomslag

Bokomslag

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

Det Norske Samlaget. Fra 10 år

DEL

Når du har lest denne boken om Monstertanta, som jeg varmt anbefaler, ville du ganske sikkert hatt en litt annen baksidetekst enn den forlaget har. Du ville skrevet at du ønsket at du og flere med deg hadde en slik tante! En tante som tar ansvar, en tante med en målbevisst innstilling og som krever noe av unge jenter.

Det er en vanskelig tid, akkurat på grensen til tenårene, for de unge selv, for foreldre og for de tanter og onkler som så vidt stifter bekjentskap med sine nieser og nevøer. De unge har det travelt med skolen, med mobilen, tv-spill og sine jevnaldrende. Trenger de ikke voksenkontakt?

Mange onkler og tanter har ikke innsett at de kanskje har en jobb å gjøre med sine nieser og nevøer, også for å avlaste foreldrene. Be unger med på tur, ta dem med når ting skal læres, så som å mekke sykler, binde fast båter, lage mat, prate om tilværelsen. Det er viktig at onkler og tanter tar et ansvar. Tanta til Julie, Monstertanta gjør virkelig det. Hun har selv hatt spiseproblemer. Det gjelder å våge å si fra, ikke jatte med når noe bærer galt av sted. Beskrivelsene av måltider her i boken er kostelig, slik som da tanten serverer torsk. Det vil ikke den unge dame ha. Hun er vant med fiskepinner. Fiskepinnar er ikkje fisk, er det kontante svaret hun får.

11-årige Julie må dra til tante på småbruket hennes mens foreldrene, for å redde ekteskapet er på Kreta. Julie, litt tung i sessen, ikke vant med kroppsarbeid, liker slett ikke å stå opp om morgenen i ferier. Men tanten er tøff og har en målbevisst innstilling til hva jenter bør gjøre. Hun krever at ting blir gjort, samtidig som hun selv jobber hardt på småbruket, og er ikke redd for å tone sine svakheter. I likhet med den nyvalgte presidenten i Norges Idrettsforbund, tar hun seg gjerne en røyk!

Ingelin Røssland har skrevet ungdomsbøker tidligere, mange vil huske Handgranateple. Hun er også kjent fra programmet Newton på tv.

Språket er svært levende, Røssland går ikke av veien for å skildre tingene slik de er, så som en fest med ungkarer hjemme hos tante når høyet vel er inne. En fest Julie slett ikke er med på, men som hun hører og fornemmer fra rommet sitt. Det en trygghet over tilværelsen for Julie. Hun er aldri redd og hun lærer at det er viktig å gjøre et arbeid ferdig, om det så er å spreie møkk, tørke høyet, gi kalvene vann. Ikke noe arbeid er for vanskelig for en tiåring. Nærheten til dyrene på småbruket blir skildret på en finfin måte og får Julie til å forstå at noen er avhengig av henne. Det er den oppgaven vi må prøve å gi våre ungdommer, føle at de er viktige i sammenhengen.

Artikkeltags