Terningkast 3: IAN RANKIN: De dødes navn

BOK: De dødes navn

BOK: De dødes navn

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Oversatt av Henning Kolstad Aschehoug

DEL

De dødes navn er en av skotske Ian Rankins seksten bøker om den egenrådige politimannen John Rebus. Denne gangen er handlingen lagt til 2005, og bakteppet er et G8-møte i Edinburgh. Mens byen kryr av demonstranter, Bono, Geldof, Bush og Blair, oppdages tre drepte voldtektsforbrytere. Rebus og makkeren Siobhan Clarke frykter at en seriemorder er på ferde, men ledelsen vil ikke prioritere etterforskningen mens Edinburgh står på hodet og politiet trenger alle ressurser til å holde ro og orden. Med god grunn, skal det vise seg. Siobhans foreldre er i byen for å demonstrere, og moren blir slått ned midt i en folkemengde. Siobhan setter himmel og jord i bevegelse for å finne ut hvem som er den skyldige.

I tillegg engasjerer Rebus og Siobhan seg i en politiker som blir funnet død nedenfor en borg. Det er et visst press for å få konstatert selvmord og avsluttet saken, men de to etterforskerne går helst mot strømmen.

Rebus har sin sjarm, og jeg kan sette pris på en kompleks krimbok. Men her spriker boka i litt for mange retninger, og den gode driven til å lese videre forsvinner underveis. Det blir for mye prat, og ikke nok ull. Særlig forsvinner seriemorderaspektet i de andre historiene, men mot slutten drar spenningen seg litt opp.

For meg er John Rebus et nytt bekjentskap, men boka skal fungere som en selvstendig historie. Jeg tror nok det kan være en fordel å være litt bedre kjent i persongalleriet. Både Rebus og Siobhan er spennende bekjentskaper, og Rankin har meninger om både det ene og det andre. Men dessverre er ikke denne boka spennende nok.

Artikkeltags