HARALD ROSENLØW EEG: Løp hare løp

Av
Artikkelen er over 11 år gammel
DEL

Det er med forventning man går til møtet med en ny bok av Harald Rosenløw Eeg. Denne prisbehengte forfatteren har siden debuten i 1995 vært en fascinerende og annerledes stemme innen nyere norsk litteratur. Litt skrå, litt absurd og litt magisk, som i Brageprisboken Vrengt fra 1997 (anmelderens favoritt), har han vært med på å skape en ny genre og en ny forståelse av outsiderne i den vellykkede norske velferdsmodellen. I tillegg er han en del av den nye norske filmbølgen, som manusforfatter til filmene Uro og Hawaii, Oslo og nå sist De usynlige.

Romanen Løp hare løp blir av forlaget presentert som Rosenløw Eegs andre voksenbok, og forventningene om det endelige gjennombruddet som voksenforfatter ligger der som en klar undertekst. Så mye talent trenger så mye større publikum, liksom.

Noe gjennombrudd har denne oppvekstromanen fra åttitallets Tønsberg likevel ikke blitt. Historien om 14-årige Bror, med stupedronning-mammaen, trenerpappaen og sin håpløse pubertetshete forelskelse i løperfenomenet Marita, er et enkelt og greit utgangspunkt. Men når forfatteren avdekker lag på lag i historien, slik som gode forfattere skal, får man som leser vel store utfordringer. For mammaen er kreftsyk og bruker brystproteser som Bror ligger og gnir på i all hemmelighet på loftet, pappaen takler ikke konas sykdom og tror på kostbare mirakler innen alternativ medisin og naboen, som er predikant, begynner å bli svært så påtrengende i familiekrisen. I tillegg presenteres vi for et frodig, eller kanskje heller sært rollegalleri av tvangsfrelste ungdommer på bibelcamping som ikke nekter seg noe i utforskning av egen seksualitet, voldstendenser og dop. Marita forsvinner sporløst, og det bygger seg opp til en klassisk kriminalintrige. Men sporene er mange, innfløkte og løper etter hvert ut i sanden, mens romanhelten Bror tar sine vanskelige valg i overgangen til det brutale voksenlivet.

Handlingsforløpet i romanen er til dels innviklet, forvirrende og henger ikke helt sammen. Det kan minne om filmens kjappe klipp – action, action, action. Likevel nøler jeg ikke med å anbefale boka. Løp og lån, løp og kjøp. For dette er en forfatter i ferd med å tolke vår nye norske virkelighet. Han trenger bare litt tid til å finstemme instrumentet sitt først.

Artikkeltags