Terningkast 5: HARALD BERNTSEN: Staurberaren Per Borten

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

Aschehoug

DEL

Per Borten var mannen som tok landet med storm som statsminister i 1965, etter å ha bygd opp sin politiske karriere som populær ordfører i hjemkommunen, for deretter å kaste seg inn i rikspolitikken. Biografien som Harald Berntsen har skrevet er da også blitt en koloss på 600 sider. Det er naturlig nok, for meg som leser, mest interessant å lese om den tiden da Borten var regjeringssjef for en mangslungen regjering. Det er også blitt ei bok om en mann som fikk være med på en opptur etter krigen, men som EEC-saken satte en effektiv stopper for i 1971. Da gikk han av som statsminister, etter å ha sagt at det å styre regjeringen var som å bære en haug med sprikende staur. Alle som har prøvd, vet hvordan det er.

Det framstår imidlertid som et mysterium at regjeringen holdt så lenge som den gjorde, i og med at frontene internt i regjeringen var så steile i hver sine retninger. Samtidig får vi også innblikk i at det da som nå, var mange som brukte pressen for å komme fram med sin synspunkt. Det voldsomme presset han var utsatt for, gjorde det kanskje vanskelig å komme med klar tale. Berntsen peker i boka på at Borten til tider kunne være konfliktsky.

Det er ingen tvil om at en hel journaliststand har mye å takke Borten for. Det var han som var pådriver for en offentlighetslov som gjorde det mulig å kikke makthaverne i kortene. Det var også han som startet kampen mot de hemmelige tjenester og den urett de begikk overfor folk – en urett han også sjøl ble rammet av. Borten var under oppsyn av etterretningen i sin tid som statsminister. Han får også i boken beskrevet sin innsats for krigsseilerne.

Når en biografi er på nesten 600 sider, blir det i enkelte deler av boken mange detaljer og nyanser. Men i likhet med den trauste odelsgutten fra Borten nedre, Ler i Flå i Trøndelag, så er det da også nyanser og detaljer som er viktige i mange saker. Faghistorikeren Harald Berntsen har skrevet ei bok om et langt og innholdsrikt politisk liv. I 50 år, fra Borten ble landets yngste ordfører i 1945 og fram til han gikk ut av tida i 2005, var han en aktiv samfunnsdebattant. I 1949 vant han dragkampen om vervet som leder i Bondepartiets ungdomsorganisasjon – en kampvotering han vant over Sverre Vaule fra Biri.

Det går en langstrakt linje fra Bortens liv og virke og fram til dagens Senterparti. For innsatsen for å holde Hydro på norske hender og dagens kamp for å hegne om det norske eierskapet, er blitt en kampsak for partiet. Det samme gjelder kommunenes økonomiske kår som var viktig for Sp-representanten i kommunalkomiteen. Men det var også under Borten at partiet måtte ta innover seg at en også måtte ha kompetanse på det utenrikspolitiske felt. Det er her nok å nevne Nato-debatt, EEC/EU-debatt og andre spørsmål under den kalde krigen.

Alt i alt er det en veldokumentert bok Berntsen har skrevet, uten at det ligger noen nesegrus beundring i bunn for boken. Det har gitt et godt resultat. Men en må også ta med at boken har noen små skjemmende feil. Blant annet omtales NRKs veteran Geir Helljesen som Helliesen, Ola O. Røssum fra Kvam i Gudbrandsdalen har fått navnet Ola H. Røssum, og partiet hadde sitt landsmøte på Gol og ikke Geilo.

Artikkeltags