Terningkast 3: HANNE KRISTIN ROHDE: Mørke hjerter

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Kagge forlag

DEL

«En serieovergriper herjer i Oslos gater. Frykten brer om seg etter hvert som stadig flere kvinner blir overfalt og voldtatt. Det blir en kamp mot klokken for politiet: Når vil han slå til igjen?»

Nei, dette er ikke plottet fra den kommende eller forrige Jo Nesbø-romanen, men opptakten til Hanne Kristin Rohdes debutroman Mørke hjerter.

Rohde er for tiden i permisjon fra sin jobb som leder av Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt, og etter å ha gitt ut en barnebok prøver hun seg nå på voksenlitteratur.

Forfatterens heltinne er Wilma Lind, en ung og ambisiøs politijurist som i kraft av å være nytilsatt leder av ... Seksjon for volds- og seksualforbrytelser, med dette får nok å bryne seg på. Ikke bare når det gjelder det voldsomme antallet voldssaker som herjer hovedstaden, men innad i politihuset får hun sin fulle hyre med å kjempe mot budsjettkutt og ledere som vet å benytte seg av kjip hersketeknikk.

Innad i politihuset, ja. Det er der det foregår. At forfatteren har mange års erfaring fra utallige møter når vanskelige krimsaker skal løses, gir det hele tung troverdighet. Men du verden hvor kjedelig det er! Naturligvis brenner hun etter å endelig lette på sløret og fortelle hva som foregår innen politiets fire, hemmelige møtevegger, men det er ute i gatene, i lumske strøk og falleferdige bygårder spenningen og kriminaliteten foregår – i krimbøker.

Men Hanne Kristin Rhode gjør noe smart – hun fletter inn Wilma Linds privatliv inn i historien. det gjør at vi blir mer kjent med heltinnenes sterke og svake sider og klarer å kople det opp mot hennes yrkesliv også. Å gi en steinhard krimroman litt menneskelig varme er aldri feil. Faktisk er ikke Rohde snauere enn at hun sender hovedpersonen ut på et aldri så lite Fifty shades of grey-erotisk eventyr heller.

Men i det store og hele stuer vi på møterommet der irriterende kolleger og herskesyke sjefer stikker kjepper i hjulene for det som kunne blitt en tøff krimroman.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken