Terningkast 5: GILES SPARROW: Planetene

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Orion Forlag

DEL

Mens vi raskt nærmer oss 50-årsdagen for romfarten, er det naturlig å tenke på at uten den tekniske revolusjon som de siste tiårene har medført, ville dette ha blitt en heller tynn bok. Takket være romteleskop og romsonder er vi kommet så tett inn på våre naboplaneter og deres måner at vi nesten kunne ha fulgt med i dagliglivet på dem, om de hadde vært befolket. Det er de med all sannsynlighet ikke. Nærbildene som vises i denne boka, forteller om høyst ugjestmilde strøk, langt barskere enn noe sted man kan tenke seg på Jorden.

I tur og orden tar boka oss med på ferden gjennom solsystemet, fra den innerste planeten Merkur og ut til de ytterste grenser. Til Pluto, som bruker 248 jordår på en runde rundt sola, men som ikke lenger regnes som planet, og vi får til og med noen glimt av hva som ligger utenfor der igjen. Her er ikke detaljene, av naturlige grunner, så veldig gode. Det er enorme avstander vi snakker om, og Pluto holder fortsatt på en del hemmeligheter, men nå vet vi i alle fall at den har minst tre måner, om den ellers er for liten til å kvalifiseres til betegnelsen planet.

For 50 år siden måtte astronomene stole på landfast utstyr, der observatoriet på Mount Palomar var det ypperste man kunne jobbe med i denne vitenskapens tjeneste. Men etter at vi fikk teleskop i bane rundt Jorden, utenfor den forurensete atmosfæren, og dessuten begynte å sende romsonder med avanserte kameraer blant mye annet utstyr på flere års ferder til Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun, har kunnskapene formelig strømmet på. I nærbilder ser vi øde verdener vi aldri har sett maken til tidligere, verdener ikke bare i stein, men også av gass og is. For det er skikkelig kaldt der ute.

I boka behandles Jorden som en helt vanlig planet. Bildene av den er tatt på samme måte som av de andre, hvilket gir litt ekstra perspektiv over det vi ser. Vi får også glimt fra asteroidebeltet og ser noen av småklodene som helst bør holde seg der de er og ikke ta avstikkere i retning Jorden.

Dette er først og fremst en bildebok. 200 illustrasjoner i stort format, sylskarpe og i gnistrende farger. I tillegg er hver planet viet en forholdsvis kort beskrivende tekst, der man får grunnkunnskaper om det man ser. Men mest er boka en reise blant himmellegemer som alltid har fascinert menneskene. Og takket være romfarten er vi omsider kommet dem så nær at vi avslører deres hemmeligheter.

Artikkeltags