Terningkast 5: GERT NYGÅRDSHAUG: PERGAMENTET

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Cappelen Damm

DEL

Gert Nygårdshaugs nyeste krimroman er original og fascinerende og bobler over av fantasifull fortellerglede. I en salig blanding av middelaldersk klostermystikk, keltiske offerritualer og moderne mordetterforskning skriver Nygårdshaug fletta av andre norske krimforfattere av i dag. Pergamentet er ingen A4-krim, snarere en oppdagelsesreise i historie, myter og i menneskenes uberegnelige sinn.

Mange lesere vil kjenne igjen navnet Skarphedin Olsen, onkelen til Fredric Drum, hobbydetektiv og gourmetkokk som Nygårdshaug har skrevet ti bøker om allerede. Denne gangen er det Kripos-etterforsker Olsen som tar saken. En norsk kryptolog skal på podiet i vitenskapsselskapet The Royal Society i London for å presentere sin tolkning av et gammelt pergament fra middelalderen, Voynich-manuskriptet. Ingen har klart å tolke teksten av dette pergamentet (som eksisterer i virkeligheten), og i boka loves en verdenssensasjon når teksten avsløres. Men professoren og andre som kjenner tekstens innhold blir myrdet, og Kripos-mannen får i oppdrag å lede etterforskningen. Det fører til en reise tilbake til et kloster i Italia på begynnelsen av 1400-tallet, til London og til Oslos beste vestkant, der professoren bodde.

Gert Nygårdshaug har et solid og veldig variert forfatterskap bak seg, og Mengele Zoo ble kåret til tidenes beste norske bok av NRK, Dagbladet og Norsk litteraturfestival i 2007. Alle med sans for historie, mystikk og som har et brennende engasjement for miljø, rettferdighet og solidaritet vil finne noe å like i hans bøker. Nygårdshaug skriver lettlest og bruker språket med snert og humor, og du blir godt kjent med karakterene, siden personskildringene er så fargerike. Særlig er Skarphedin Olsen en artig karakter, som med sans for engelsk blåmuggost, rødvin og andre nytelser får fram smilet hos leseren. Eneste minus er at manuset burde vært lest gjennom et par ganger til av forlaget, et par trykkfeil og merkelig sammensatte setninger kunne lett blitt luket bort, virkelig unødvendig.

Pergamentet har noen referanser til andre bøker i samme sjanger, som David Browns Da Vinci-koden og Tom Egelands bøker, likevel skiller den seg ut fordi den er så uhøytidelig og skarpsindig på samme tid. Det er bare å nyte.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken