Noe må gjøres klart helt fra begynnelsen. Den amerikanske forfatteren, George Saunders, er nemlig ikke den som går av veien for fantastiske skildringer, utrolige skikkelser og gjerne ufordragelige hendelser. Derfor, kast deg på og les i vei. Dette er litt rått, absurd, ironisk, satirisk og samfunnskritisk!

Rammefortellingen legger forfatteren til ei lita bygd ute ved havet. Fripp heter den og der bor tre familier, Kapabla med faren sin, Rune Rongsen med kona Siv og to døtre, og så Bea Romo, sangerinne med de to guttene, Robert og Roger.

Tenk deg dette som et bilde på det amerikanske samfunnet, du vet der det gjelder å mele sin egen kake, være self made, hard working, og den som ikke greier det - ja, stakkars den.

Bygda Fripp hjemsøkes av noen fæle, runde, små gappere som suger seg fast på de geitene de tre familiene livnærer seg på. Fortjenesten fra salget av geitemelk uteblir når gapperne setter seg fast på geitene. De blir nervøse og magre og slutter å gi melk.

George Saunders lager en absurd historie der familiene svikter hverandre, de skjeller hverandre ut, de legger ikke skjul på sine innerste tanker. Her settes amerikanske samfunnsverdier på prøve. Kanskje lille Kapabla er redningen, hun vil forandring! Er det ikke som å høre Barack Obamas «Change»?

Men denne boken er skrevet allerede i 2000. Nå oversatt til nynorsk ved Brit Aksenes og til bokmål ved Kjersti Riise. En skjønner fort at boken også har appell til voksne. Ikke minst på grunn av Lene Smiths fabelaktige illustrasjoner som fyller annenhver side. Boken har en grunnleggende moral, alt ordner seg.