Terningkast 4: FREDRIK BACKMAN: En mann ved navn Ove

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Oversatt av Nina M. Due Cappelen Damm

DEL

Ove er 59 år, vanemenneske, gretten døgnet rundt og synes alle som ikke kjører SAAB er idioter. Takket være det han selv omtaler som «statskuppet» er han ikke lenger styreformann i borettslaget heller, men det hindrer ikke Ove i å hver morgen – klokken kvart på seks – gå sine daglige sjekkerunder og forbanne det minste lille avvik. Ove er rett og slett naboen fra helvete, for å si det mildt. Han er travelt opptatt med to ting: Det ene er å følge med på det som skjer og ikke skjer i borettslaget. Det andre er å dø.

I kjølvannet av kjempesuksessen Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant kommer debutanten Fredrik Backman med en bok litt i samme gate. Som i Hundreåringen ... starter boka litt trått og klønete. Forfatteren jobber på overtid for å forklare leseren at «dette blir morsomt, bare vent!», og han kverner om igjen og om igjen på Oves manglende humør og fleksibilitet. Men så skjer det noe. Et nyinnflyttet par, hvis mann er så uheldig å rygge ned Oves postkasse, tar tak i livet til Ove. Etter hvert dukker også en rufsete katt med mer flekker uten pels enn pels opp, og sørger for at Ove plutselig får veldig mye å tenke på.

Det er når forfatteren, som i Hundreåringen ... går bakover i tid og presenterer leseren for Oves barndom og oppvekst at romanen kvikner til. Det skal vise seg at det er en grunn til at Ove er blitt som han er blitt, og ganske snart lærer vi oss til å bli litt glad i denne grinebiteren. Hovedpersonen har en bestemt grunn til å ville forlate livet, og det er det som gir historien varme. Etter hvert som boka kommer i gang og det begynner å bli et miljø rundt Ove, sitter vi nærmest med en vond smak i munnen og skammer oss over at vi var så kjappe med å dømme mannen.

En mann ved navn Ove er både morsom, varm og rørende, men Fredrik Backmans trang til å gjenta de samme frasene og beskrivelsene blir etter hvert ganske så masete. En god bok, men noen Hundreåringen ... er den ikke.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken