PCen til Al-Qaida-toppen som hoppet ut av vinduet i Peshawar avslører et terroranslag av uante proporsjoner under planlegging. Men ingen aner hvem, hva eller hvor. I en ekstremt hemmelig og livsfarlig operasjon blir den engelske elitesoldaten Mike Martin, født og oppvokst i Saudi-Arabia, sendt inn i ondskapens akse, utgitt for å være krigeren og Guantanamo-fangen Izmat Khan. Oppdraget er ikke bare å overbevise om at han er den han utgir seg for, men også å infiltrere Al-Qaida på høyeste nivå, finne ut hva som er i emning og selvfølgelig aller helst stoppe disse planene. Martin har topphemmelige skygger med allestedsnærværende øyne og ører, opp til 20.000 fots høyde – men teknologi er ikke alt.
I sin seneste utgivelsen har Fredrick Forsyth en intrige av virkelige dimensjoner, som på sedvanlig vis ikke avsløres i sin fulle bredde før helt inn på slutten.
Handlingen spilles ut blant annet i Pakistan, på Guantanamo, i Trinidad og Tobago, Washington og på verdensshavene. Det hele veves sammen og formidles med forfatterens sjeldent nøkterne og innsiktsfulle stil. Her er en formidabel detaljrikdom av fakta. Gjennom de ulike involverte beskriver den tidligere BBC-utenriksreporteren grunnleggende kulturelle forhold i Afghanistan og områdene rundt, med mulige beveggrunner i området for voksende hat mot Vesten generelt og USA spesielt. Forfatteren forklarer på lettfattelig vis om kompliserte etteretningsmessige forhold og ikke minst etterretningstjenestens arbeidsverktøy, og deltaljmengden om alt fra geografi til krigstaktikk gir hele historien stor troverdighet. Fram til et visst punkt. Da det helt eksepsjonelle skjer med den virkelige Afghanerens skjulested, får leseren en kraftig påminner om at det hele er fiksjon.
Thrilleren har et både fantastisk og fanatisk plot med høyt spenningsnivå helt til det siste. Men karaktere forblir noe følelsesløse. Vi får ta del i flere skildringer av fortid og hendelser, men her kunne med fordel indre monolog blitt brukt i større grad. Her beskrives for eksempel svært nøkternt at en mann som mister sin familie etter et amerikansk angrep, der og da bestemmer seg for å kjempe som kriger mot USA. Da hadde det ikke vært helt unaturlig å spandere et par sider på å fortelle hva denne mannen kunne tenke og føle i en slik situasjon, når det tross alt er snakk om en av fortellingens hovedpersoner. Og Mike Martin burde definitivt ha tid til å reflektere over litt av hvert i løpet av sine posisjoner gjennom historien. Spesielt mot slutten savner jeg litt puls hos elitesoldaten.
Når det er sagt er det nok av forfattere som nær sagt lar følelsene ta overhånd på bekostning av framdrift, og Forsyths stil er gjennomført. Afghaneren er spennende, intelligent og interessant, og det er må da også være førsteprioritet.