Terningkast 4: EYSTEIN HANSSEN: De ingen savner

hanssen

hanssen

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Vigmostad & Bjørke

DEL

Eystein Hanssen fra Gjøvik kommer usedvanlig vellykket fra sin debut som krimforfatter. De ingen savner er en fin opptakt til en ny politiserie. Boka er actionfylt, lettlest og spennende og det er tydelig at forfatteren er vant til å fortelle historier i bilder. Hansen har erfaring med journalistikk både fra Oppland Arbeiderblad, NTB, tv og dokumentarfilm. Denne boka burde egne seg godt på film også.

En ung pike blir funnet død på Gamlebyen kirkegård i Oslo. Liket lukter merkelig og etterforsker Elisabeth Sunee Rathke Elli forundres av dette og av den arrangerte måten liket er plassert på. Elli er en interessant person, hun er halvt thai og kaller seg buddhist light et begrep som jeg ikke synes blir særlig godt forklart. En tragisk opplevelse i Ellis liv førte til at hun ble politietterforsker.

Forfatteren gir oss mye informasjon tidlig i boka, vi kjenner den myrdede, de som står bak ugjerningen(e) og etterforskeren. Allikevel blir dette spennende og engasjerende med bra driv. Jakten på morderen føres oss til brutale miljøer med dop, prostitusjon, pedofili og menneskehandel. Da nok et lik dukker opp, som også er finurlig arrangert, går det opp for Elli at de har med en meget farlig forbryter, kanskje massemorder, å gjøre. Hun står selv i fare for å bli et offer. Boka blir mer og mer spennende og vanskelig å legge fra seg etter som nettet snører seg sammen om morderen.

Forfatteren kommer av og til med kritiske kommentarer/refleksjoner over politiske beslutninger som gjelder politiets muligheter for håndheving av nye lover og regler. Det er en interessant måte å gjøre leseren oppmerksom på aktuelle samfunnsproblemer på. Hansen gjør imidlertid Elli til litt mye av en superhelt da hun begir seg på forbryterjakt like etter at hun har fått en sterk hjernerystelse. Det virker relativt usannsynlig. Likeledes synes jeg hennes dyktige kollega fra Dokka blir gjort narr av ved enkelte av sine ordvalg. Det føles unødvendig.

Det skal uansett bli spennende å følge Elli videre, med håp om at Eystein Hanssen klarer å skrive like engasjerende i neste bok.

Artikkeltags