Terningkast 2: ELIZABETH GEORGE: Før skuddet falt

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Oversatt av Heidi Grinde Tiden

DEL

Elizabeth George er et kjent navn for krimelskere. Den amerikanske forfatteren har skrevet mange gode bøker om den erke-engelske etterforskeren Thomas Lynley og hans ufikse makker Barbara Havers. Lynley og Havers løser for tiden mysterier på NRK på fredagskveldene, men serien skiller seg noe fra bøkene.

Forrige bok, Ingen var vitne, sluttet med at Lynleys gravide kone ble skutt og drept. Et svært drastisk grep, som sjokkerte flere trofaste lesere. I Før skuddet falt, forteller George historien bak drapet. Den som forventer spenning, blir grundig skuffet. I denne boka går George nye veier, her vil hun skildre psykologien bak et mord.

Nøkkelen til mordet går gjennom den tragiske familien Campbell. De tre søsknene Ness, Joel og Toby har en mor på psykiatrisk sykehus, en død far og en bestemor som forlater dem på trappa til tanten Kendra, som de knapt har møtt. Vi følger tolv år gamle Joel, som ser det som sin oppgave i livet å beskytte den mildt sagt merkelige Toby. Joel er engstelig, innadvendt, har et ansikt fullt av brune flekker og hår som stålull med rustflekker. Toby går på tå, har en badering rundt livet og er delvis hårløs. Den irriterende tenåringssøsteren Ness kler og oppfører seg som en prostituert på vei lukt inn i undergangen. Det er med andre ord en fargerik søskenflokk George har skapt. Disse tre overlates altså i massøsen og brukthandleren Kendras hender, og hun framstår som en merkelig blanding av ressurssterk og uforståelig sta.

Elizabeth George terper igjen og igjen på søsknenes tragiske fortid og vi får vite at de også i framtida vil få det forferdelig. De få lysene som tennes, blir brutalt slukket.

Melodramaene står i kø, og får Før skuddet falt til å framstå som en engelsk versjon av Hellemyrsfolket. Det fråtses i motbydeligheter av alle slag. I det harde miljøet finnes ingen tabuer, mens de tre søsknenes mors psykiske lidelse er merkelig unevnelig og skambelagt.

Historien er ekstremt mørk, men framstår for så vidt som troverdig. Men akk så sirupstreg! Vi vet hvor historien skal ende, og vi får frampek så det holder, likevel bruker forfatteren 550 sider på å gjøre dette psykologisk troverdig. Det er mange, mange sider for mye.

Oversetteren Heidi Grinde har ikke hatt noen lett jobb med å oversette boka. Her går det mye i slang og rått språk, men Grinde lykkes stort sett i å finne de riktige gatesmarte uttrykkene. Nytt for meg var snætsje.

Før skuddet falt kan anbefales dersom du er sosionom- eller politistudent, eller er henfallen til mørk og melodramatisk litteratur av andre årsaker. Dersom du er hekta på Lynley og Havers eller ønsker et spennende mysterium, kan du heller se på detektimen.

Artikkeltags