Terningkast 4: EINAR ODD MORTENSEN SR: Pelshandleren

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

Mitt liv blant Nord-Canadas indianere 1925–1928 Gyldendal Norsk forlag

DEL

Einar Odd Mortensen sr. var bare 23 år gammel da han som eventyrlysten ung mann dro til Nord-Canadas villmark. Der skulle han komme til å være i tre år og arbeide som pelshandler. Egentlig hadde han ingen forutsetninger for en slik jobb, men han lærte ved erfaring og hardt arbeid. Til å begynne med var det nok mang en cree-indianer som fikk seg en god latter etter at Mortensen hadde kjøpt katta i sekken, men etter hvert gikk det bedre for ham og han lærte av sine feil, slik at han kunne handle med pelsjegerne, skaffe seg gode skinn og samtidig gjøre det med fortjeneste. Han lærte seg også å snakke cree-språket og ble en god observatør av deres dagligliv.

Manuskriptet til boken ble for få år siden funnet gjemt i en gammel eske, som noe av Mortensens etterlatenskaper. Einar Odd Mortensen sr. hadde ett års forsprang på Helge Ingstad. Ingstad dro til Nord-Canada ett år senere enn Mortensen. Mortensen begynte å skrive etter at han kom hjem til Norge fra oppholdet i villmarka. Ganske sikkert hadde han planer om å gi ut manuskriptet i bokform. Han tok også mange bilder. Men så i 1931 kom Helge Ingstad med sin bok Pelsjegerliv blant Nord-Canadas indianere. Kanskje gjorde dette at Mortensen ikke fullførte manuskriptet og gjemte det bort.

Mortensens opplevelser utfyller på mange måter det Ingstad ikke har skrevet om, og boka bør derfor være et obligatorisk supplement for de mange som har gledet seg over Ingstads bok.

Mortensen forteller nøkternt og detaljert om hvordan han etablerer seg som pelshandler på en liten handelsutpost. Hvordan han med kano om sommeren og hundespann om vinteren reiser omkring for å bli kjent med landet, indianerne på reservatet og andre pelsjegere. Mortensens fortelling er preget av den tid den er skrevet i, med datidas holdninger. Hans i utgangspunktet romantiserte forestilling om indianerne fikk seg raskt et skudd for baugen. De fattige indianerne han møtte minnet ikke mye om de fargerike indianerkrigerne han hadde lest om i oppveksten.

Boka anbefales for alle som er opptatt av villmarksliv slik det en gang var.

Artikkeltags