Terningkast 5: EDVARD HOEM: Faderen. Peder Bjørnson forsvarer seg

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Forlaget Oktober

DEL

I 2005 utkom Mors og fars historie, hvor Edvard Hoem skriver om sine foreldre. For denne boken fikk han flere utmerkelser, og ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Nå har han skrevet om et annet foreldrepar, men mest om en far. Peder Bjørnson var Bjørnstjerne Bjørnsons far. Egentlig var Hoem i gang med en biografi om dikterhøvdingen Bjørnson, men presten Bjørnson begynte å interessere ham. Derfor skrev han denne biografien først.

Hvem var egentlig Peder Bjørnson, i tillegg til at han var Bjørnstjernes far? Dette har forfatteren undersøk, og skrevet en utmerket bok om. Han var bondesønn fra storgården Skje i Søndre Land, og levde fra 1798 til 1871. Da faren Bjørn Pedersen døde måtte odelsgutten selge gården, og fremtiden ble ikke slik som han hadde trodd og tenkt. Hoem kaller boken et mannsportrett fra det 19. hundreåret. Et samfunn og en mannsrolle som var temmelig forskjellig fra dagens. Dette blir derfor en biografi med islett av historie og kulturhistorie. Her finner vi konflikter mellom embetsmenn og bønder og et klassedelt samfunn. Vi får innblikk i et Norge i utvikling og endring.

Peder Bjørnson utdannet seg til prest, og ble først sogneprest i Kvikne i Østerdalen. Her ble Bjørnstjerne født. Senere flyttet han til Nesset i Romsdal og Søgne. Han karakteriseres som en sogneprest som søkte rettferdighet, men som ble oppfattet som sta og stri. Han arbeidet bl.a. for å forbedre skolesystemet og hindre ulovlig brennevinssalg. Mange var uenige i disse kampsakene. Flere ulike hendelser førte til at presten kom i konflikt med enkelte av sine sognebarn, andre embetsmenn og sågar med biskopen. Rettssaker ble det også.

Edvard Hoem nøster opp livshistorien. I tillegg til denne og skildringen av tidens samfunn, behandler han hvordan farens konfliktfylte liv har virket inn på sønnen Bjørnstjerne. Forholdet mellom far og sønn skildres som fullt av motsetninger. Men når sønnen blir kjent forfatter er også faren stolt av ham. Faderen av Bjørnstjerne Bjørnson, som utkom i 1861, ble skrevet en sommer da forfatteren og hans hustru Karoline bodde i prestegården i Søgne. Dette er ikke direkte farens livshistorie, men er inspirert av den. Hoem kaller denne boken et mesterverk.

Hoems portrett av faderen Peder Bjørnson er velskrevet og interessant. De glimt vi får av tidsånden, kulturen og samfunnsutviklingen er positive ingredienser. Dessuten beriker det fortellingen at den mer kjente sønnen Bjørnstjernes liv flettes inn der det er naturlig i historien. Jeg gleder meg til fortsettelsen – biografien om Bjørnstjerne Bjørnson.

Artikkeltags