Terningkast 5: DAVID VANN: Legender om et selvmord

vann

vann

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Oversatt av Hilde Stubhaug Gyldendal forlag

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Forfatteren har dedisert denne boka til faren, som tok sitt liv 40 år gammel. Ved å bruke deler av sin egen historie, iblandet fiksjon, har David Vann her skapt seks fortellinger om Roy, en ung gutt og mann som prøver å forstå hva som førte til at faren begikk selvmord. Familien bor i Alaska, faren Jim er tannlege, men finner seg ikke til rette i yrket og prøver seg som yrkesfisker. Han prøver også andre ting, kaster seg ut i tvilsomme prosjekter som alle går over styr økonomisk, lite gjennomtenkte som de er. Når alt til slutt har toppet seg, skilsmissen for lengst er et faktum og kreditorene venter på land, tar faren revolveren og skyter seg.

Dette er en hjerteskjærende bok det gjør vondt å lese. Den viser på den ene siden en fars forsøk på å være en god far, samtidig som den viser hvordan et menneske kan falle langsomt fra hverandre og inn i tankekaos det er vanskelig å komme ut av. Roy forsøker å forstå, han oppsøker Alaska mange år senere, han gjenopplever drømmeaktige episoder med faren, er det mareritt eller virkelighet? Mest inntrykk gjør fortellingen om da faren tar sin 13 år gamle sønn med ut i villmarken for å bo i en enkel hytte et helt år. Kanskje i et forsøk på å komme nær gutten, med jakt, fiske og vedhogging som erstatning for bånd som ikke er der.

David Vann skriver godt, skildringene av naturen i Alaska og de menneskelige observasjonene er så billedlig beskrevet at du føler ensomheten og maktesløsheten så det sitter i kroppen. Han skifter mellom jeg-person og tredjeperson i de seks historiene (som faktisk er enkeltstående noveller), han skaper både nærhet og avstand og har leseren helt i sin hule hånd. Forfatteren makter på en skremmende god måte å beskrive den utryggheten gutten får til faren, den manglende omsorg og tafatthet faren viser, ikke fordi han vil, men fordi han ikke er i stand til annet. Gjennom disse beretningene dannes på makeløst vis et sammensatt bilde av en far, et menneske som ikke kunne hjelpe seg selv, og som omstendighetene heller ikke hjalp. Det er sterk lesning. Og bare for å ha sagt det: boka får fantastiske kritikker i alle land den kommer ut, og sammenliknes blant andre med Cormac McCarthys Veien. Puh!

Artikkeltags