Terningkast 4: CARLOS RUIZ ZAFÓN: Engelens spill

Engelens spill

Engelens spill

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Gyldendal

DEL

Carlos Ruiz Zafóns forrige bok, Vindens skygge fra 2006, solgte i enorme ti millioner eksemplarer verden rundt. Det skal mye til å skrive en oppfølger som er like intens, spennende og vanskelig å legge fra seg, men spanske Zafón er ikke langt unna med Engelens spill.

Mens det i forrige bok var en helt spesiell, gammel bok som opptok hovedpersonen i etterkrigstidens Barcelona, er det denne gang tilblivelsen av en bok med mørke krefter handlingen kretser rundt. Unge David Martin får i oppdrag av en mystisk, mørk mann å skrive en bok som skal danne en ny tro, en ny verdensorden. Vi er i Barcelona på 1920-tallet, altså vel tre tiår før handlingen fra Vindens skygge, og enda en gang er det i de mørke alleene, i tåkefylte gater og trange smug historien utspiller seg. Martin bor i et mystisk, gammelt hus med en tragisk forhistorie som han begynner å nøste i.

Carlos Ruiz Zafón er god til å skildre mystiske kvinner og menn, steder og bygninger, og skisserer en forhistorie der forsvinninger, drap, penger og svik er noen av ingrediensene. Universet han skaper er fascinerende, det mørke og overtroiske har en framtredende rolle, det samme har vennskap og kjærlighet. Disse forholdene settes på prøve når David Martin utforsker fortid og nåtid og prøver å finne ut hvem hans hemmelighetsfulle forlegger er, og hvorfor han ønsker at denne spesielle boka skrives.

Mens Vindens skygge klarte å holde på spenningen til siste slutt i en stramt fortalt historie, flyter Engelens spill litt ut i sin mangfoldighet og voldsomhet. Fortellingen kunne godt ha vært redusert i omfang særlig den blodige slutten.

Det er interessant å lese om den forvandlingen hovedpersonen gjennomgår i løpet av de 634 sidene, og forfatterens evne til å formidle den store kjærligheten til litteratur og bøkers magi er unik. Som den gamle bokhandleren sier til bokas unge helt: «hver bok har en sjel, sjelen til den som skrev den, og sjelen til dem som leste den og opplevde den¿»

Slik sett er Engelens spill leseverdig i stort monn, og de som gledet seg over forfatterens forrige bok vil også denne gangen la seg fascinere.

Artikkeltags