Elmer Henriksen, kjent fra radioherrene Pedersen og Birkelands forrige bok, Hillmann Hunter, rir igjen. Henriksen lever et lurvete liv, og livnærer seg som pirattaxisjåfør. Han hjelper også til på hospitset til en kamerat, Hans Georg Mowinckel.

Nattevakten på hospitset dør i en mistenkelig brann, og Henriksen og Mowinckel begynner å grave i saken, som viser seg å ha forbindelser til relativt utrivelige miljøer i Oslos underverden på midten av nittitallet.

Henriksen sliter stadig mer utover i boka, han får juling så det holder, stadig flere døde kropper dukker opp, og Henriksen får uvenner blant torpedoer, politikere og politi. Saken blir stadig mer intrikat, her kunne nok Pedersen og Birkeland med fordel ha strammet inn litt. Hvis noen synes de har hørt navnene før, var Pedersen og Birkeland de som startet Herreavdelingen på NRK i sin tid.

Den slitne Elmer Henriksen har også en radiofortid. Helten er tydelig inspirert av hardkokt, amerikansk krim, og han holder stilen, selv etter mange runder juling og inntak av tvilsomme stoffer. Det beste med boka er den røffe humoren, intrigen er ikke all verdens spennende og blir dessuten litt innviklet mot slutten.