Terningkast 5: BEATE GRIMSRUD: En dåre fri

Grimsrud

Grimsrud

Av

Cappelen Damm

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

SUPERTILBUD: Alt digitalt innhold i OA til kun 5 kroner for 5 uker!

Beate Grimsrud skriver om en kvinne med mange likhetspunkter med henne selv. Eli kommer fra Norge og bor i Sverige, hun er forfatter og arbeider med film. Eli hører også stemmer. Espen, Erik, Emil og prins Eugen bærer hun med seg, og i perioder tar de overhånd. Da blir Eli psykotisk, og hun er innlagt på psykiatrisk sykehus i måneder av gangen.

Eli forteller vekselvis om hverdagen hun prøver å mestre sammen med terapeuten Jonatan, og en kronologisk fortelling fra barndommen og fram til dit hun er nå. Hun viser oss situasjoner som leseren ser i lys av Elis nåværende livssituasjon. Eli er tvilling, og hun har mange søsken, og man må undre seg over hva som gjør at noen blir syke og andre går lettere gjennom livet.

Man kan ikke annet enn bli glad i rare Eli. Hun er et annerledes barn, kreativ, aktiv, rastløs, flink i fotball, glad i å bli sett. Den ordblinde jenta er sikker på at hun skal bli forfatter, og mot alle odds lykkes hun i det. Skrivingen og det kreative arbeidet blir en måte å begripe og holde fast i tilværelsen på, og det er en del av Eli på samme måte som det gale og merkelige.

Nettopp dette er det Grimsrud beskriver så godt, livets mangesidighet. I Elis liv finnes det normale og unormale, det vakre og det stygge side om side, både livet og språket er fullt av paradokser. Eli ber for eksempel til Gud om ikke å bli religiøs, og hun er usikker på hvilket kjønn hun tilhører. Da hun en stund vurderer å skifte kjønn, vet hun ikke til hva.

Det høres kanskje slitsomt og sært ut, men En dåre fri er en drivende fortelling med mye varme. Elis venner stiller opp for henne, og det er mye livsglede i boka. Men også det såre og vonde har mye plass, særlig gjør det inntrykk å lese om Elis møte med psykiatrien når hun er som dårligst. Hun er syk og har det vondt, og blir tungt medisinert. Utdrag fra journalene får godt fram forskjellen mellom det ytre og det indre. Eli beskrives som voldelig og forvirret, men beskrivelsene vi får fra Eli viser så mye mer.

Beate Grimsrud har fra første bok markert seg som en særegen stemme. Også her viser hun sitt særdeles bevisste forhold til språket, som spenner fra det kliniske til det maniske og poetiske. En dåre fri er en bok som beveger, forundrer, opprører og gir innsikt.

Artikkeltags