Jeg er generelt ikke fan av litterære spøkelser, gjenferd eller andre overnaturlige fenomener. Når det er konstatert så fikk jeg sansen for spøkelsene i Audrey Niffeneggers Mørkets Symmetri.

Niffeneggers debutroman Den tidsreisendes kvinne var oppfriskende original. Mørkets Symmetri er like original og særlig morsom. Valentina og Julia Poole er tilsynelatende normale unge voksne. Samtidig er de nokså annerledes fra de fleste andre. De er tvillinger, og samtidig speilvendte tvillinger. Da Julia har hjertet på venstre side, har Valentina sitt hjerte på høyre side. Både utseende og organer er speilvendte. Moren og tanten til tvillingsøstrene er også eneggede tvillinger, men de siste 21 årene har de ikke hatt noe kontakt. Faren til tvillingene tok med seg barna og kona til statene, mens tante Elspeth ble boende i London. Ved Elspeths død testamenterer hun leiligheten og en aldri så liten formue til tvillingene, på én betingelse. Foreldrene får ikke komme på besøk i leiligheten i London. Tvillingene flytter, og i leilighetskomplekset møter de Robert, tantens kjæreste, og Martin, som lider av kraftige tvangsnevroser. Etter hvert møter de også spøkelset, Elspeth. Disse tre særegne personligheten gjør romanen til en fryd å lese. Niffenegger har klart å fange Martins tvangsnevroser på en troverdig måte. Så troverdig er det at man forstår at kona forlater ham og reiser til Amsterdam, med en invitasjon om at ektemannen kan komme etter når han blir frisk.

Audrey Niffenegger har en fantastisk fortellerevne. Hun skriver finurlig, samtidig som flyten gjør boka lettlest. Til tider er situasjonene så komiske at man ikke engang legger merke til at man ler høylytt. Noe som kan utarte seg i pinlig retning om man befinner seg på kafé kun i selskap av romanen. Samtidig handler boka om å være ensom, om å frigjøre seg og gå egne veier.

Underveis i historien får leseren vite mer og mer om tvillingenes forhold, og moren og tantens forhold. Niffenegger slutter aldri å overraske leseren med både små detaljer, men også dramatiske vendinger. Dette gjør romanen herlig uforutsigbar, samtidig som man aldri føler seg forvirret.

Mørkets Symmetri er absolutt verdt å lese, ikke fordi den er overdynget med moral eller dype tankrekker, men rett og slett fordi det er ei god bok og en merkelig og merkverdig historie.