Terningkast 5: ASTOR FURSETH: Skredulykker i Norge.

Bokomslag

Bokomslag

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

Tun Forlag 2006

DEL

Det er mange slags lokalhistoriske registreringer som foregår her i landet. Astor Furseth har satt seg fore å registrere så mange som mulig av skredulykkene her i landet. Etter å ha samlet stoff en tiårs tid er resultatet nå kommet i form av en 207 siders gjennomillustrert bok. Slike hendinger etterlater seg en del offentlig kildemateriale. Prestene førte ofte inn ei ekstra linje i kirkebøkene om at dødsårsaken til en omkommet person var skredulykke og var det spørsmål om erstatning for naturskader ble det tatt opp på tinget. Skredulykker var også ofte så dramatiske hendinger i ei bygd at tradisjonen om det levde lenge i folkeminnet. Av den årsaken er det heller ikke uvanlig at slike emner blir tatt opp i lokalhistoriske årbøker. Furseth har foruten å ha brukt begge disse kildegruppene også i stor grad knyttet kontakter med lokalhistorikere landet rundt.

Oversiktskart viser at størstedelen av de 3500 skredene han har registrert har foregått på Vestlandet. Mye nedbør og bratt terreng er en viktig årsak til dette, men også fra vårt distrikt har Furseth funnet en del skredulykker. Flommen Storofsen sommeren 1789 førte til store skader i Valdresbygdene. Vel 400 gardsbruk var berørt. Verst var det i Aurdalsbygdene.

I 1818 var det et jordskred på Jonsrud på Toten og i 1860 var det store ødeleggelser på Venissida av Vangsmjøsa nørdst i Valdres. I 1837 hadde det for øvrig vært et større steinskred på den andre siden av Vangsmjøsa.

Valdresbygdene har også vært rammet av snøskred. I februar 1786, for eksempel, omkom trettenårige Gudbrand Andersen Rye fra Nord-Aurdal i et slikt skred. – Det ser ut som om Vang er spesielt hardt rammet, noe som forfatteren setter i sammenheng med at terrenget her er ganske likt vestlandsterrenget.

Boka har ei bra litteraturliste, men ut fra et lokalhistorisk ståsted kunne en nok også ha tenkt seg et stedsregister.

Artikkeltags