Terningkast 5: ARNE THORESEN:Lengst gjennom lufta

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Et 200 år langt svev gjennom hopphistorien Versal

DEL

For en skihoppentusiast er boka Lengst gjennom lufta – et 200 år langt svev gjennom hopphistorien en lenge etterlengtet utgivelse. Og hva er da riktigere enn at mannen som går til verket er den tidligere Dagbladet-journalisten Arne Thoresen som siden han tiltrådte i jobben i Akersgata i 1972 har gjennomført 32 hoppuker, 18 skiflygings-VM, 8 VM og 7 vinter-OL. Vel og merke som journalist.

Med et hjerte som banker for vår nasjonalsport, som han kaller hoppsporten, har Thoresen kastet seg over oppgaven med glød og entusiasme, og det er blitt en artig og interessant bok der det meste kommer for en dag. Foruten det rent sportslige også mye av det bakenforliggende og mer ukjente materialet – enten det dreier seg om hvorfor vi som skinasjon har vært så konservative og kjempet mot utviklinga. Vi får høre om trening og forberedelser, jentehopping, utstyr, uhell og ulykker i hoppbakken, skandaløse uttakninger – blant annet bakgrunnen for hva som skjedde da Georg Thrane ble vraket i OL i 1948. Denne episoden er lenge blitt diskutert i hoppmiljøet.

I boka finnes interessante kommentarer fra tidligere skipresident Chr. Mohn, som faktisk var på det norske hopplaget den gangen i 1948 – i et OL der Norge kunne ha stilt med 15 hoppere og alle hadde kunnet hevde seg i toppen. Et stort pluss for boka er også Leif Solbakkens kommentarer. Leif har fulgt hoppsporten på nært hold i en årrekke både som hopper, trener og medhjelper på alle nivåer. Billedredaktør i boka, Jan L. Dahl, har også gjort en meget god jobb. Her finnes en del unike bilder som vi aldri tidligere har sett.

I det hele tatt kommer vi tett innpå både hopperne og miljøet helt fra den første registrerte skihopper Olav Ryes fødsel i Eidsberg 16. november 1791 til Bjørn Einar Romøren, Roar Ljøkelsøy og Anders Jacobsens siste bravader. Hoppsporten er en del av vår kulturarv, og sjøl for den som eventuelt måtte ha et mer distansert forhold til sporten – om det finnes noen sånne – skulle det likevel være ting som det kan være interessant å lese om i denne boka.

Vår lokale helt Roger Ruud har naturlig nok fått en velfortjent plass – det skulle bare mangle – og så ser vi gjennom fingrene med at vandrehistorien om Roger fra OL i Lake Placid fra 1980 ikke stemmer helt med de virkelige hendelser. Men historia er uskyldig og morsom i denne versjonen også.

Et solid stykke arbeid har Arne Thoresen bidratt med, et must for alle hoppinteresserte, så får det ikke hjelpe at den eller den ikke har fått nok omtale (somfor eksempel vår lokale helt Bent Tomtum) og at enkelte mener at det kan finnes en og annen ting som de kan være uenige i eller som kan virke unøyaktig. Kanskje er det stoff til ei bok til med enda flere anekdoter, bilder etc.? Vi kjenner mange som har gode historier på lager fra sin tid som aktiv skihopper – om ikke resultatene alltid var i verdensklasse.

Ellers kan det tilføyes at det bak i boka finnes 40 sider med resultater og statistikk. Det er artig lesning det også.

Artikkeltags