Terningkast 4: ARNE SVINGEN, JON EWO OG INGUNN AAMODT: Det er skummelt

Grusom spådom

Grusom spådom

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

Marg&bein DAMM

DEL

Dette er de tre første bøkene i en serie under samletittelen, MARG&BEIN. Flere skal komme kjapt, bebuder forlaget. Trykk og innbinding ser ikke ut til å ha kostet all verden, men tro ikke at dette er lett. Erfarne forfattere fikk forespørsel fra Damm forlag om å skrive råskummel lesning for de modigste, og de har tatt oppgaven på alvor. Det er kvalitet over disse små bøkene. Språket er det ingen ting å si på, her er spreke bilder som dette hos Arne Svingen: Spørsmålene la seg over hverandre og klemte dem i hjel, og det var for mange til at han kunne skille dem, haugen ble høyere enn Mount Everest.

Arne Svingen, Jon Ewo og Ingunn Aamodt, alle i toppen av norsk barne- og ungdomslitteratur, har valgt seg hovedpersoner som våger og vinner, men først må de unge gjennom de fæleste prøvelser, rene skjærsilden, og utsettes for overnaturlige vesener og skjebnebestemte, nesten uovervinnelige utfordringer. Bøkene kan leses hver for seg, men et fiffig salgstriks gjør at du på siste side i Arne Svingens bok får begynnelsen av Jon Ewos Dødens glassøye, og i Ewos bok får du innledningen til Ingunn Aamodts. Bøkene har ingen indre sammenheng, men de har visse likhetstrekk i og med at Arne Svingen og Jon Ewo tar utgangspunkt i et fraflyttet, digert og skremmende hus. Ingunn Aamodt har en spåkone som skremsel. Den kona holder til på tomten til et tivoli.

Jon Ewos Dødens glassøye er den mest usannsynlige og mest grusomme av de tre bøkene Her er stoff til ettertanke idet de to ungene må gjøre det motsatte av det en tyv gjør, og teksten gir hovedpersonene utfordringer i selvinnsikt. Ewos bok veier tyngst.

Arne Svingen er mest moderne med sin Dødelig blitz. Han har ekte kjeltringer som er til å ta og føle på og slutten bringer solide overraskelser.

Ingunn Aamodt lager nesten en liten roman ut av sin fortelling, Grusom spådom. Her er mange ingredienser og god oppbygning til en fryktelig nervepirrende slutt. Det var på håret at dette skulle gått galt. Determinismen lurer i kriker og kroker, uhyggelige spådommer slår til.

Dette er bøker en med all mulig god samvittighet kan gi til ungdom som påskelesning, alle tre, for så å diskutere hvilken som fenget mest.

Artikkeltags