Humoristen Are Kalvø er glad i kinamat. Så glad at han har reist land og strand rundt for å spise kinamat i alle landets kommuner som har kinarestauranter. Det har det blitt mye mat og boka Våre venner kinesarane av.

Are Kalvø hyller det internasjonale, det hyggelige og uventede. For hva er vel egentlig mer uventet enn å finne en kinesisk restaurant i Knarvik eller Hølonda?

Han har spist flere kinamåltider hver dag – opp til ni! – og holder entusiasmen gående med et nødskrik. Mot slutten kommer et nesten-sammenbrudd og et biffmåltid, men han kommer seg ovenpå igjen og gjennomfører.

Underveis filosoferer Kalvø i kjent stil over det ene og det andre – å være norsk, å være minoritet, rikshomse, om fotballsanger, tradisjon og fornyelse. Det er morsomt, og attpåtil morsomt med mening, men det anbefales ikke å lese boka i ett – da kan man risikere Kalvø-overdose. Det er nesten umulig å lese Are Kalvø over tid uten å faktisk høre Are Kalvøs messende sunnmørsstemme inne i hodet.

Men ta en pause, og nyt i stedet bildene som ledsager boka. Vakre kan de neppe kalles, men de er overraskende og humørspredende.

Jeg er en stor kinamatentusiast, og savner å høre mer om maten (alle får riktignok terningkast 6), å se flere menyer, og gjerne også høre mer om menneskene som driver kinarestauranter i Norge. Men vi får en god dose anekdoter og skrå betraktninger, oppskrift på blodpølse, kinarestaurantens historie i Norge og forslag til nye turistattraksjoner.

Og ja – vestoppland er representert. Are Kalvø har spist på kinarestauranter på Toten, Gjøvik og Dokka. Og de anbefaler han på lik linje med alle de andre.

Hva er så poenget med å spise kinamat i 158 kommuner? Mest moro, og selvfølgelig mye god mat på forfatteren, men Are Kalvø klarer også å vise oss det rare som vi kanskje ikke ser midt i hverdagen. Han utfordrer vante tanker, og har også gjort meg ekstremt sulten på kinamat. Enda godt at det aldri er langt til en kinarestaurant!