Terningkast 3: ANNETTE BARSTAD: Paranoia

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Forlaget Norske Bøker

DEL

Den 16-årige debutanten Annette Barstad fra Gjøvik har våget seg ut på det norske bokmarkedet i høst med thrilleren Paranoia. Det er en uanselig liten bok på 150 sider, men unge Annette har arbeidet målrettet og intenst på manuset i ni år.

Historien om Emily som rømmer fra sykehuset og møter sin fortid gjennom en angstpreget og desperat flukt gjennom skogen, gikk runden hos konvensjonelle forlag uten å bli antatt. Først hos Forlaget Norske Bøker fikk den unge forfatteren ros og oppmuntrende ord. Forlaget antar mellom 40 og 45 prosent av manusene de får tilsendt mot de tradisjonelle forlagenes trange nåløye på 5 prosent, men forutsetter da at forfatteren selv finansierer mesteparten av utgivelsen.

Slik kom Annettes lille bok med blant høstens store bokras, og opplaget på 100 bøker er en spinkel liten stemme i det store forfatterkoret. Historien om Emily som løper og løper, gjemmer seg og løper, og møter redsler og monstre, innbilte og virkelige og som til slutt må ta oppgjøret med fortiden og sine egne ugjerninger, er nok et opplegg til en virkelig thriller. Men svakhetene er åpenbare, og boka skriker etter mer konsulenthjelp og veiledning.

Talentet er der, og ikke minst den sterke skrivelysten og uttrykksbehovet som er en forutsetning for å begi seg inn på forfatterbanen. Men gjentakelsene er mange, det åpnes og lukkes dører, løpes på trær og monstre med tung, hivende pust dukker opp og forsvinner igjen uten at handlingen får særlig driv og tempo. Men som debut er det en spennende og annerledes bok med løfte i seg til å få fram en ny forfatter.

Kan hende denne utgivelsen likevel var en forhastet og kostbar snarvei. Dette var et råmateriale som trengte atskillig mer bearbeidelse enn forlaget Norske Bøker var villig til å gi. Annette Barstad gjør nok klokt i å ta imot hjelp til å utvikle og foredle sitt forfattertalent minst like målbevisst som hun nå gikk inn for å utgi sin første bok.

Det skal bli spennende å se om hun i årene framover klarer å ta vare på sitt skrivetalent og finne fram til sin egen, spesielle forfatterstemme. Hun har åpenbart noe på hjertet.

Artikkeltags