Terningkast 4: ANNE LINDMO OG HELLE VAAGLAND: Heia mamma!

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

Aschehoug

DEL

Mammadebatten raser, takket være fruene Lindmo og Vaagland. Er de sutrete og egosentriske, eller tar de mammatilværelsen helt på kornet?

Tja. De to dobbeltmammaene har i alle fall levert en underholdende bok om det å være mamma. De skriver seg gjennom svangerskap, fødsel, barsel, permisjonstid, familieliv med både snert og humor. Korte snutter fra annenhver mamma gir boka et lett preg, men det er også plass til det store alvoret og sårbarheten. Jeg tror neppe det finnes en mamma som ikke finner noe å kjenne seg igjen i og le av her.

De som kritiserer boka for å være sutrete, skyter litt over mål. Jeg oppfatter ikke at formålet med boka er å beskrive hvor fælt mødre i Norge i dag har det. De vil at mødrene skal slappe av litt mer, kose seg mer, ikke la hysteriet ta overhånd og tro at vi må være perfekte. En god tanke, for det er ikke tvil om at dagens mødre har mye mer informasjon å forholde seg til, vi må forholde oss til en mer kompleks verden enn mødrene våre.

Lindmo og Vaagland er lei av barnehåndbøkene som bare gir oss dårlig samvittighet, og vil fortelle akkurat hvordan det er. Men er det sikkert at de kan forvalte sannheten bedre enn noen andre? Ikke alle vil kjenne seg igjen i virkeligheten de beskriver, ikke alle er velutdannende, veletablerte, urbane og overinformerte. Og noen av oss begynner å bli veldig lei "ammepoliti"-begrepet og hetsen av Gro Nylander. Å oppmuntre til amming er ikke det samme som å fordømme alle som gir flaske!

Heia mamma! er ingen viktig og alvorlig bok. Den vil oppmuntre og feire på lett vis, og det synes jeg også den klarer. Husk bare at den ikke representerer sannhetene noe mer enn de andre mammabøkene som finnes. Mammamanifestet skyter langt over mål for meg, men passer kanskje deg. All debatt og refleksjon rundt det å være forelder er av det gode.

Artikkeltags