Terningkast 4: ANNE B. RAGDE: Ligge i grønne enger

Bokomslag Ragde

Bokomslag Ragde

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Oktober forlag

DEL

Så kom det en tredje bok om gården Neshov og familien der. De to foregående romanene har begeistret lesere og kritikere. Hver av dem er trykket i 300.000 eksemplarer, et imponerende antall. Den første boken Berlinerpoplene, som kom i 2004, er solgt for utgivelse til tolv andre land,. Oppfølgeren Eremittkrepsene til åtte land. Forfatteren har fått en rekke priser for disse bøkene - Riksmålsforbundets litteraturpris i 2004, Bokhandlerprisen og Den norske leserprisen i 2005.

Eremittkrepsene sluttet med at bonden Tor Neshov tok sitt eget liv i grisefjøset. Leserne nærmest forlangte en oppfølger, de ville vite hvordan det gikk videre. Forfatteren avviste alle slike spørsmål og krav om en tredje roman. Hun uttalte at hun nok var ferdig med dem. Men hun lurte oss. Nå er den tredje romanen Ligge i grønne enger nylig lansert. At hun hadde skrevet den ble avslørt allerede i april. Denne nye romanen utgis i et første opplag på 200.000 - det forteller at forventningene er store. Men, innfrir hun også denne gang?

Personene og miljøet er det samme som vi er blitt kjent med i de to foregående romanene. Den lett forfalne gården Neshov på Byneset utenfor Trondheim, er arena for det meste av historien. Tre svært forskjellige brødre vokste opp på denne gården. Den yngste er Erlend, vellykket og rik vindusdekoratør i København. Den mer forknytte Margido eier og driver et begravelsesbyrå i Trondheim. Eldstebroren Tor har drevet familiegården. Han var den eneste av dem som hadde barn, datteren Torunn på 37 år. Da hun kom inn i handlingen i den første boken, var dette andre gang de to møttes.

I Ligge i grønne enger er Torunn blitt hovedpersonen. Med hjelp av avløseren Kai Roger prøver hun å drive gården videre. Men hennes tanker kretser mye rundt farens død, som hun mener hun har skylden for. Skal Oslojenta fortsette å drive gården, eller flytte tilbake til sitt gamle miljø? Bestefaren bor fortsatt på gården, så han blir også Torunns ansvar. Onklene har til dels nok med sitt eget og vil ikke trenge seg på. I den første boken ble det klart at de ikke hadde vært i barndomshjemmet på svært mange år. Da moren ble syk og senere døde, tok de opp kontakten igjen. Margido flytter begravelsesbyråets lager til gården. Dermed hjelper han niesen økonomisk med leieinntekter. Erlend og samboeren Krumme venter begge barn med de to lesbiske damene Jytte og Lizzi. Deres besøk på gården er frodig beskrevet. De har store planer om å bygge om den gamle siloen til feriebolig for seg og den nye danske storfamilien. Mennenes svangerskapstanker, planer og problemer er forøvrig fornøyelig lesning.

Anne B. Ragdes levende beskrivelser av personer og miljø er en viktig og medrivende faktor i de to første bøkene. Hun skriver slik at personene får liv i leserens fantasi. Kritikken har gått på at de forskjellige personene er for stereotype og forutsigbare. Det må være vanskelig å skrive en oppfølger når de to foregående har vært så store suksesser. Ligge i grønne enger har mye av det samme blomstrende og levende språket, nå også med en øm undertone. Torunns dilemma og valg blir tydeligere etter som historien går fremover. Etter denne kritikers mening blir bokens andre halvpart noe tammere, men likevel overbevisende. Romanen kunne ikke ha endt annerledes. Boken er ikke så god som de to foregående, men dog viktigst - en god leseopplevelse og enda en sikker suksess for Anne B. Ragde.

Artikkeltags