Terningkast 4: ANDREW MILLER: Optimister

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Gyldendal

DEL

Fotografen Clem har sett for mye lidelse og elendighet. Han dekket en krig i Afrika og tok bilder av sivile som var drept på de mest bestialske måter – dette blir for mye for ham. Hjemme i London går livet helt i stå, han mister kontakten med seg selv og klarer ikke fotografere mer.

Samtidig får søsteren nervøst sammenbrudd, det gir en viss mening og livshåp å prøve å hjelpe henne, og han gjør det han kan. Han er der. Han møter igjen sin gamle tante som tar til seg de to fortapte sjelene, og sammen finner Clem og søsteren en kronglete veg ut av både sykdom og ensomhet.

Clem prøver å forstå den ondskapen han har vært vitne til, og oppsøker en av slakterne fra Afrika, men er ikke ute etter hevn. Han prøver bare å finne noen svar, og å komme videre med livet sitt.

Andrew Miller (f. 1960 i England) har fått gode kritikker for sine tidligere bøker, blant annet ”Flukten fra kirsebærtreet”, «Casanova» og «Oksygen». I boka «Optimister» skriver han både enkelt og liketil om store temaer, men uten å nå helt ned. Han berører så vidt, men gir ikke leseren noen større forståelse for hvordan søsteren friskner til, eller hva det er med ondskapens vesen. Bokas vesentligste emne er hva ondskapen kan gjøre med dem som er hjelpeløse vitner til den, hvordan kan de leve videre?

Andrew Miller stiller mange spørsmål, men svarer bare overflatisk. Kanskje er det opp til leseren selv å lete, men for undertegnede blir det et savn at boka ikke går dypere i tematikken. Språket er lett og presist og skaper bilder av mennesker i krise, men Miller kunne godt ha røsket enda mer tak i leserens indre.

Artikkeltags