Terningkast 4: AMANDA RIPLEY: Når katastrofen rammer

Når katastrofen rammer

Når katastrofen rammer

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Oversatt av Gunnar Nyquist Gyldendal

DEL

Når store katastrofer inntrer er det ikke slik vi gjerne tror at alle som er til stede får fullstendig panikk, kaos oppstår og folk tramper hverandre ned i kampen om å komme seg ut og vekk.

Nei, ifølge overlevende som kan fortelle etterpå var det ikke slik da World Trade Center ble rammet av fly 11. september 2001, da Estonia forliste 28. september 1994 eller under orkanen Katrina. Folk var veldig rolige. Mange var helt handlingslammet. Bare et fåtall fikk panikk.

Den amerikanske journalisten Amanda Ripley har skrevet en interessant bok om hvordan mennesket reagerer hvordan reagerer kroppen fysisk, og ikke minst hva skjer i hjernen når noe fullstendig overveldende skjer? Hun har intervjuet overlevende etter mange forskjellige store hendelser branner i fly, i restauranter, terroranslag, forlis, naturkatastrofer. Hun har snakket med psykologer, risikoanalytikere og forskere på atferd, og resultatene hun presenterer i boka er fascinerende lesning.

Bokas undertittel er Hvem overlever, og hvorfor?- noen av svarene er åpenbare. De som har forberedt seg er de som klarer seg best. De som har sjekket ut hvor rømningsveiene er på forhånd, lest sikkerhetsbrosjyren på flyet og i det hele tatt tenkt at ulykker kan skje, har bedre odds. Men selv de som har forberedt seg kan like gjerne bli handlingslammet og ikke gjøre noe forsøk på å redde seg selv. Ifølge forfatteren dør veldig mange fordi de ikke greier å ta grep når det uforståelige har skjedd de blir sittende mens flyet fylles av røyk, de tar en telefon, de pakker sammen tingene sine¿ På Estonia sto folk og røyket mens båten lå kantret og var i ferd med å synke. Kanskje ligger det i instinktene våre å ikke reagere å ligge som død når et rovdyr angriper kan få rovdyret til å gå videre steinaldermenneskets overlevelsesstrategi kan i vår tid være dødelig¿

Amanda Ripley viser til at der myndigheter har forberedt innbyggerne, og der det blir øvd på redningsoperasjoner, der går det mye bedre enn hvis ingen er forberedt. Dette er en lettlest og god bok for alle som synes det er interessant å lære mer om hvordan mennesker reagerer i forskjellige situasjoner.

Artikkeltags