Terningkast 5: ADAM JOHNSON: Barnehjemsbestyrerens sønn

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Gyldendal

DEL

Barnehjemsbestyrerens sønn er en snodig kjærlighetshistorie. Fra barndommen følger vi barnehjemsbarnet Pak Jun Do. Han er ikke som de andre barna på barnehjemmet. Jun Do er nemlig ikke foreldreløs. Faren hans er barnehjemsbestyreren, og moren er forsvunnet. Faren behandler sønnen som en hvilken som helst foreldreløs.

Historien til Jun Do blir raskt spennende. Han blir profesjonell kidnapper, før han blir satt på en fiskebåt for å fange opp informasjon over radio. Jun Do klarer på å rote seg bort i det merkeligste hendelser. Blant annet blir han sendt til USA for å møte en senator. Besøket er ikke vellykket, og Jun Do havner i arbeidsleir.

Hvor kjærligheten kommer inn i bilde er litt vanskelig å skrive om uten å røpe for mye.

Adam Johnson har levert en velskrevet roman, men det er ingen hyggelig kjærlighetshistorie akkurat. Historien gir et innblikk i et land man sjelden får innblikk i – Nord-Korea. Selv om handlingen er både spennende, trist, morsom og fin, er det noe helt annet som rører mest.

Propaganda hjernevasker borgerne over høyttalere, i media, i filmer – ja, det er over alt. Innbyggerne blir opplært til å tro at de har det godt, at «Vår kjære leder» er den viseste, snilleste og beste leder. Det er ekkelt. Gjennom hele boka er det referanser til propaganda, og karakterenes handlinger gjennomsyres av hva de tror er riktig på grunn av propagandaen. Likevel er det noen få som tør å gå andre veier enn hva lederen anbefaler, og det er disse menneskene som driver handlingen framover.

All propaganden gjør at man føler handlingen befinner seg i en annen tid, for mange år siden. Men innimellom blir man minnet på at det er dagens Nord-Korea som skildres.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken